Caere
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Caere er det latinske navnet som i Antikkens Roma ble gitt til en av de større byene sør i Etruria (dagens Toscana).
Byen lå 50-60 km nord-vest for Roma. For etruskerne selv var byen kjent som Cisra, og grekerne kalte den Agylla. Byen var knyttet til elvene Fosso della Mola og Fosso del Manganello, og lå 80 meter over havoverflaten, på steinete tuff, noen få km fra kysten.
I dag er området mest kjent for sin etriskiske kirkegård og sine arkeologiske utgravninger, og byen Cerveteri ("Gamle Caere") ligger der i dag.
Innhold |
[rediger] Byens historie
Det første beviset på bebyggelse her stammer fra funn av urner på to områder (Cava della Pozzolana og Sorbo), som stammer fra 700- og 800-tallet f.Kr. Handel med grekerne ved Etrusco ble stadig mer vanlig på midten av 700-tallet f.Kr., med standardiserte urner og krukker. Byen ble Etrurias viktigste handelssenter på 600-tallet f.Kr, samtidig som handelen også økte med andre greske kolonier i Syd-Italia og Sicilia, samt med korinterne. Lokale håndverkere begynte også å imitere importert gresk keramikk.
Begravelsene på denne tiden begynte å bli stadig mer storslått, og smykker og andre produkter var av utsøkt utførelse. Dette gjenspeilte byens framgang. Ordet seremoni er avledet fra Caere, på grunn av deres storslåtte seremonier og etruskernes utstragte bruk av religiøse tydninger og profetier[1]. På toppen av sin storhetstid på 500-tallet f.Kr vant de sammen folk fra Karthago omdiskuterte seire over grekerne. Etter Slaget om Sardinerhavet ble krigsfanger steinet til døde i byen, noe som førte til pest. Etter dette ble det arrangert årlige idrettskonkurranser for å ære de som døde.
Etter dette voldelige utbruddet blomstret handelen igjen gjennom 400-tallet f.Kr., på tross av de vanskelighetene Etruria opplevde i denne perioden. Trolig skyldes dette byens gode forhold til Roma, som lenge hadde vært deres allierte.
I 353 f.Kr. tapte Caere sammen en annen etruskerby, Tarquinii (i dag Tarquinia), en krig mot Roma, og Caere mistet en del territorium. Bl.a. mistet de kystområdet sitt, som var svært viktig for handelen. Som en følge av dette mistet de sin velstand og makt fullstendig i løpet av 100-tallet f.Kr.
[rediger] Arkeologiske funn
Før Roma tok over dominansen i området slik at Etruria falt, dvs i perioden 700 - 300 f.Kr., bygde innbyggerne en imponerende nekropol, som i dag er kjent som Banditaccia. Området er enda ikke helt utgravd, men begravelsesmonumentet Sarcofago degli Sposi, som i dag står i Museo Nazionale Etrusco i Roma, kommer herfra.
