Sicilia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sicilia er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy. Den har et areal på 25.700 km², og 5,1 millioner innbyggere.

Regionshovedstaden er Palermo, og provinshovedstedene er Catania, Messina, Siracusa, Trapani, Enna, Caltanissetta, Agrigento og Ragusa.

Regionsflagget er diagonalt delt med rød over gul, med trinacriasymbolet i midten.

Innhold 1 Geografi 2 Klima 3 Næringsliv 4 Infrastruktur 5 Historie 6 Siciliansk språk 7 Provinser 8 Eksterne lenker

[rediger] Geografi

Sicilia er skilt fra fastlandet ved det 3 km brede Messinastredet. Den smale delen av Middelhavet som skiller Sicilia og Tunisia kalles Siciliastredet, og havområdet nord for øya kalles Tyrrenhavet. Mot nord ligger De eoliske øyer, mot vest Egadiøyene, mot nord-vest Ustica og mot sørvest De pelagiske øyer; alle disse er administrativt underlagt Sicilia.

Nordkysten er mer forreven enn sørkysten, som preges av halvmåneforma strender. Den nordøstre delen av øya er fjellrik, med Peloritani-, Nebrodi- og Madoniefjellene. Vulkanen Etna i nærheten av Catania er Sicilias høyeste (3263 m); nest høyest er Pizzo Carbonera (1979 m). Sicilia er nesten fri for innsjøer og elver med helårs vannføring.

[rediger] Klima

Klimaet er typisk middelhavsklima med varme, tørre somre og milde og noe fuktigere vintre.

[rediger] Næringsliv

Sicilia har i to årtusener vært regnet som en av Italias viktigste kornprodusenter. Andre viktige jordbruksprodukter er oliven og vin. Svovelgruver rundt Caltanissetta brakte gode inntekter i det 18. århundre, men gruveindustrien har vært i nedgang siden 1950-tallet.

[rediger] Infrastruktur

Øya har et nettverk av motorveier, og et jernbanenett drevet av det statlige selskapet Trenitalia.

Det er to internasjonale flyplasser: Palermo internasjonale flyplass og Catania-Fontanarossa flyplass. Det finnes mindre flyplasser i Trapani og på øyene Pantelleria og Lampedusa.

[rediger] Historie

Hovedartikkel: Sicilias historie

De tidligste kjente mennesker på Sicilia var stammer som av greske forfattere ble kalt elymerne, sikanerne og sikeliene. Den sistnevnte var den siste gruppen som kom til øya, og hører til samme folkegruppe som flere stammer i det sørlige Italia.

Sicilia ble kolonisert av fønikere, punere fra Kartago og grekere fra 8. århundre f.Kr. Den viktigste greske kolonien var Syrakus (dagens Siracusa) i 734 f.kr.; andre greske kolonier var Gela, Akragas (dagens Agrigento), Selinunt, Himera, Megara Hyblaea, Zankle, Leontini, Helorus og Messene. De ble opprettet som selvstendige bystater, og utgjørde en viktig del av Magna Graecia, det greske området som også innbefattet Sør-Italia. Selv om byene var selvstendige, beholdt de bånd til moderbyen, noe som ledet blant annet til athenernes sicilianske ekspedisjon under andre peloponneserkrig.

Dagens Palermo var opprinnelig en kartagensk by med navnet Zis - grekerne kalte den Panormos, som har blitt forvansket til det moderne navnet. Omkring byen er det funnet flere hundre fønikiske og kartagenske gravsteder. Det var strid mellom grekerne og kartagenerne om kontrollen over området, som aldri ble fullt ut hellenisert.

I 3. århundre f.Kr. kom romerne inn som aktør på Sicilia, i forbindelse med den såkalte messanske krise. Dette første til første punerkrig mellom Roma og Kartago. Da krigen endte i 242 f.Kr. var hele Sicilia underlagt romersk kontroll.

Under andre punerkrig gjorde flere sicilianske byer opprør mot romerne da de så kartagenerne framganger tidlig i krigen. Roma sendte nye styrker til øya, og det var ved denne anledning av Arkimedes ble drept under beleiringen av Syrakus. Kartago kontrollerte en kort periode deler av Sicilia, men ble til slutt drevet vekk. I 210 f.kr. rapporterte den romerske konsulen M. Valerian at det ikke var igjen noen kartagenere på Sicilia.

Øyas status som romersk provins var dermed klar, en situasjon som vedvarte i seks århundrer. Dens viktigste rolle i Romerriket var å forsyne hovedstaden med korn. Det ble ikke gjort noen stor innsats for å romanisere befolkningen, som i stor grad holdt på sin greske kultur og det greske språket.

I 440 ble Sicilia erobret av vandalkongen Geiserik. Noen årtier senere tok ostrogoterne over, og beholdt kontrollen til 535, da den byzantinske generalen Belisarius erobret øya. Ostrogoterne under Totila tok den tilbake allerede i 550, men dette varte ikke lenge; i 552 tok den byzantinske generalen Narses øya, og den var en del av det byzantinske riket inntil araberne gradvis tok over i årene 827–965.

De neste som erobret Sicilia var normannerne, som tok over i årene 1060–1090. I 1130 ble Sicilia et eget normannerkongedømme.

Fra 1194 ble Sicilia styrt av det tyske Hohenstaufendynastiet. De gjorde i 1220 Palermo til sitt hovedsete. I 1266 førte en konflikt mellom Hohestaufenhuset og Den hellige stol til at Karl I av Napoli invaderte øya. Det franske styret ble ikke populært, og i 1282 gjorde sicilianerne opprør (den sicilianske vesper), etterfulgt av Peter III av Aragons invasjon.

Fra 1479 ble øya styrt av de spanske kongene. To store katastrofer rammet Sicilia i denne perioden: En svært dødelig pestepidemi i 1656 og et kraftig jordskjelv i 1693.

1713–1720 ble Sicilia styrt fra Savoia, og deretter av de østerrikske habsburgerne. I 1734 ble øya innlemmet i en union med kongedømmet Napoli.

I det 19. århundre var det flere opprør mot kongen, med revolusjonsforsøkene i 1820 og 1848 som de viktigste i første halvdel av århundret. I 1860 ble Sicilia innlemmet i Italia etter at Giuseppe Garibaldi hadde ledet en militær ekspedisjon på øya.

Mot slutten av 1800-tallet begynte de gamle forbundene som er grunnlaget for mafiaen å vokse seg sterkere, og ble sterkt involvert i kriminalitet. Den store utvandringen til Amerikas forente stater førte fenomenet dit. Under fasciststyret fra 1920-tallet ble mafiaen sterkt svekket, men etter den allierte invasjonen under andre verdenskrig blomstret den opp. Under krigen bidro den med assistanse til de allierte styrkene. Siden 1990-tallet har en rekke arrestasjoner ført til en svekkelse av mafiaen, men det har også vært tilbakeslag for rettsvesenet, som drapene på dommerne Giovanni Falcone og Paolo Borsellino i 1992.

I 1946 ble Sicilia en autonom region, og i etterkrigstiden har det kommet store overføringer fra Cassa per il Mezzogiorno, et fond for utvikling av det sørlige Italia.

[rediger] Siciliansk språk

Selv om italiensk er det offisielle språket, snakker de fleste sicilianere sin egen dialekt som kalles Sicilianu. Det er et romansk språk med noen ord fra arabisk, høytysk, katalansk, fransk og spansk. Varianter snakkes i Reggio di Calabria og det sørlige Puglia på det italienske fastlandet.

[rediger] Provinser

Sicilia er inndelt i ni provinser:

• Agrigento
• Caltanissetta
• Catania
• Enna
• Messina
• Palermo
• Ragusa
• Siracusa
• Trapani

[rediger] Eksterne lenker

• Sicilia In