Carl Gustaf Mannerheim
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carl Gustaf Mannerheim, eg. baron Carl Emil Gustaf Mannerheim, født 4. juni 1867 i Askainen (svensk Villnäs) i landskapet Egentliga Finland i Finland, død 27. januar 1951 i Lausanne, Sveits var en finsk (finlandssvensk) adelig offiser, politiker og oppdagelsesreisende.
Storfyrstedømmet Finland var i personalunion med Russland fra 1809, og forsvaret var fullt integrert med det russiske. Som yrkesoffiser var Mannerheim derfor i russisk tjeneste fram til oktoberrevolusjonen i 1917, blant annet i Den russisk-japanske krig i 1904 - 05.
Mannerheim var øverstkommanderende for Finlands hvite armé under borgerkrigen i 1918 og gikk seirende ut av denne. Mannerheim var så riksforstander i perioden 1918 - 1919, feltmarskalk 1933, finsk forsvarssjef fra vinterkrigens utbrudd i 1939. Han ble utnevnt til marskalk av Finland i 1942, som den eneste så langt i historien.
4. august 1944 ble han Finlands president. Man antok at bare Mannerheim kunne «lede landet til fred» mot slutten av andre verdenskrig. 8. mars 1946 gikk Mannerheim av som finsk president.
Mannerheim gav navn til den finske forsvarslinjen Mannerheimlinjen under den finske vinterkrigen og fortsettelseskrigen.
[rediger] Se også
- Finlands presidenter
- Mannerheimkorset
Forgjenger: Pehr Evind Svinhufvud |
Finlands riksforstander |
Etterfølger: Kaarlo Juho Ståhlberg som president |
Forgjenger: Risto Ryti |
Finlands president |
Etterfølger: Juho Kusti Paasikivi |