Changchun
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Changchun (长春, 長春 Hanyu Pinyin: Chángchūn, Wade-Giles: Ch'ang-ch'un) er hovedstad i provinsen Jilin i det nordøstlige Kina. Bynavnet betyr «evig vår». Befolkningen innen bygrensene anslås (31. desember 2001, offisielt overslag) til 2.223.000, men som subprovinsiell by har den et område og en befolkning som er vesentlig større.
Det var keiser Jiaqing som i år 1800 anla denne byen i landsdelen Mandsjuria. Changchun var under navnet Hsinking (Xinjing, kinesisk 新京) hovedstad i Manchukuo, en formelt uavhengig stat ledet av landets siste keiser Pu-yi, men reelt et japanskkontrollert lydrike, fra 1931 til 1945.
Etter at Kuomintang etter annen verdenskrig hadde inntatt byen, brøt den kinesiske borgerkrig ut på nytt. Etter en rekke militære tilbakeslag i Mansjuria, særlig under forsøkene på å innta de større byene, klarte kommunistene etterhvert å sikre seg området. Maos fremste virkemiddel var en nådeløshet som utløste lammende frykt. Da hans tropper ikke klarte å innta Changchun ved et direkte angrep i 1948, beordret han at byen skulle sultes ut: «Gjør Chungchao om til en dødens by». Forsvarernes kommandør general Cheng Tung-kuo, en krigshelt fra kampene mot japanerne, nektet å kapitulere. Ettersom det ikke var mat nok til å brødfø de 500.000 innbyggere til juli, forsøkte han å evakuere sivilbefolkningen. Lin Biaos ordre var, med Maos ryggdekning, «Forby sivilbefolkningen å forlate byen». Det utløste snart den ønskede hungersnød, og etter fem måneders beleiring var befolkningen nede i 170.000. Mannefallet var med andre ord større enn under de japanske massakre i Nanjing i 1937. Byen falt, og strategien - å sulte ut befolkningen - ble benyttet også i en rekke andre byer.
