De andres liv
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
De andres liv Orig. Das Leben der Anderen |
|
Nasjonalitet: | Tyskland |
Språk: | Tysk |
Sjanger: | Drama |
Regissør: | Florian Henckel von Donnersmarck |
Produsent: | Max Wiedemann, Quirin Berg |
Manus: | Florian Henckel von Donnersmarck |
Musikk: | Gabriel Yared, Stéphane Moucha, Ernst Ludwig Petrowsky, Angelika Mann, Frank Schöbel, Hansi Biebl og bandene 4PS, Pankow, Bayon, Karat og Silly |
Sjeffotograf: | Hagen Bogdanski |
Utgitt: | 2006 |
Lengde: | 137 min |
Aldersgrense: | 11 |
Internet Movie Database Medietilsynet Filmportal |
De andres liv (orig. Das Leben der Anderen) er Florian Henckel von Donnersmarcks spillefilmdebut. Filmens tema er det kommunistiske Stasis overvåknings- og undertrykkelsessamfunn i DDR, og den utspiller seg i Øst-Berlins kulturelle miljø.
Filmen vant fem priser ved utdelingen av de bayerske filmprisene, det høyeste antall en film noen gang har oppnådd. Den vant dessuten den tyske filmprisen i hele sju kategorier og ble kåret til "beste europeiske film" 2006 på Eurpean Movie Awards. De andres liv ble i februar 2007 belønnet med Oscar for beste fremmedspråklige film i året som var gått. Filmen distribueres i Norge av Sandrew Metronome og hadde kinopremière 6. oktober 2006.
Innhold |
[rediger] Handling
I Øst-Berlin i 1984 får Stasi-kapteinen Gerd Wiesler (Ulrich Mühe) i oppdrag å overvåke den kjente og veltilpassede dramatikeren Georg Dreyman (Sebastian Koch). Han vet ikke at bak skjuler det seg en intrige fra kulturministeren Bruno Hempf (Thomas Thieme), som ønsker å knuse Dreyman fordi han begjærer hans kjæreste Christa-Maria Sieland (Martina Gedeck). Wieslers overordnede, Stasi-oberstløytnant Anton Grubitz (Ulrich Tukur), forsøker å friste ham med forfremmelse dersom oppdraget lykkes og utnytte hans oppfinnsomhet. For den enslige Wiesler, som er uten nevneverdig privatliv og bor i en stusslig blokkleilighet, åpner spioneringen en ny verden av kunst, kjærlighet og frisinnethet.
Under inntrykk fra dette Leben der Anderen viker Wiesler stadig mer av fra sin oppgave om å finne belastende materiale om Dreyman, for å kunne fortsette å være «tilhører» til kunstnernes verden. Han skriver i sine rapporter ubetydeligheter, og selv når Dreyman, etter at en regissørvenn med yrkesforbud døde, skriver et essay om den høye selvmordsraten i DDR, på en skrivemaskin smuglet inn i landet, og på konspirativt vis sender essayet til det vesttyske magasinet Spiegel, griper Weisler ikke inn. Tvertimot forsøker han i økende grad å beskytte ham.
Da Dreymans kjæreste, den psykisk ustabile skuespillerinnen Christa-Maria Sieland, blir tatt til forhør i Stasi-hovedkvarteret og tilstår besittelsen av den ulovlige skrivemaskinen, iler Wiesler til Dreymans leilighet og fjerner maskinen for å komme husundersøkelsen i forkjøpet.
Ikke bare blir Dreyman synlig overrasket over at skrivemaskinen ikke finnes i hjemmet hans, Christa-Maria Sieland kan ikke bære skammen ved å ha forrådt kjæresten og begår selvmord da hun løper foran en lastebil.
Uten at det kan bevises, blir det klart for hans overordnede at Wiesler har beskyttet Dreyman, og Wiesler blir degradert og forflyttet til brevovervåkningsavdelingen.
Mange år senere leser Dreyman sin Stasi-mappe, og blir forbløffet over mengden av informasjon og hvor banal den er. Da han ved slutten av opptegnelsene ser rød farve fra farvebåndet på skrivemaskinen hans vet han at han ble beskyttet av en ukjent overvåker. Han leter seg frem til Wiesler, som nå deler ut reklame i postkasser med en håndvogn. Dreyman lar likevel være å snakke til ham, idet han spør seg hva han da kunne si. Istedet offentliggjør han en bok, Die Sonate des guten Menschen, og tilegner den Wiesler under hans Stasi-dekknavn, i takknemlighet. Wiesler ser tilfeldigvis reklamen for boken i en bokhandel, og kjøper den.
[rediger] Kritikk
Filmen har blitt kritisert av flere forskere, Stasi-ofre og politikere, bl.a. av historikeren Hubertus Knabe, direktør for Stasi-museet og minnesmerket Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen, for en urealistisk og altfor positiv fremstilling av Stasi-overvåkerne. Knabe har sagt at det fantes ikke gode Stasi-menn, og på grunn av fremstillingen av Stasi-kapteinen som god nektet Knabe filmskaperne å gjøre opptak i det tidligere Stasi-fengselet i Berlin-Hohenschönhausen.
[rediger] Medvirkende
- Ulrich Mühe som «Gerd Wiesler»
- Sebastian Koch som «Georg Dreymann»
- Martina Gedeck som «Christa-Maria Sieland»
- Ulrich Tukur som «Anton Grubitz»
- Thomas Thieme som «Minister Bruno Hempf»
- Herbert Knaup som «Gregor Hessenstein»
- Werner Daehn som «Stasi-Einsatzleiter»
[rediger] Litteratur
- Florian Henckel von Donnersmarck: Das Leben der anderen. Suhrkamp, Frankfurt am Main 2006, ISBN 3-518-45786-1