Den nye franske bølge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.

Den nye franske bølgen (la Nouvelle Vague) ansees å være en retning innenfor fransk film, delvis basert på den italienske neorealismen. I spissen for utformingen av denne nye retningen stod bl.a. regissørene Jean-Luc Godard, Francois Truffaut, Jacques Demy, Jacques Rivette, Claude Chabrol og Jacques Rozier bak.

I mange av filmene opptrer i tillegg politiske så vel som sosiale samfunnsmessige kontekster fra tiden filmene skildret. Mange av de som stiftet bølgen, hadde fortid i filmtidsskriftet Cahiers du cinéma, hvor Truffaut tidligere som ung filmkritiker hadde slaktet fransk film. Og mange vil nok hevde det var filmkritikeren og filmteoretikeren André Bazinhadde innflytelse på utformingen av den franske bølgen. Chabrols Le Beau Serge (1958) blir beregnet som den første av alle Ny-bølge filmene. Videre etterfulgte av Truffaut med The 400 Blows (1959) og Godard, med Til Siste Åndedrag (1960). Og disse filmene ble både på det kritikermessige og publikumsmessige plan meget velykket. I ettertid begynte også verden å se opp for denne nye retningen, som for dem var meget interessant og spennende - noe slikt hadde de aldri sett før. Arthur Penn er et eksempel på et amerikansk regissør som har latt seg inspirere av bølgen, dette sees meget klart i filmen Bonnie And Clyde.

[rediger] Særtrekk ved den nye bølgen

Ser man på de tekniske apsektene ved filmproduksjonene var de som oftest ekstremt billige produksjoner, budsjettmessig,filmet med lette teknisk utstyr som filmkamera,lys og lys. Med slikt utstyr fikk de beveget seg ut i gatene, f. eks. følger man mange av karakterene i Paris' gater. Filmene foregår for det meste på location, istedenfor innenfor et studio. Den flytende kameraføringen, det at et kamera var hånholdt, ble fort et kjennetegn ved Den Nye Franske Bølgens filmer. Filmene var ofte skutt i mange av filmregissørens venner sine leiligheter, og vennene ble også flittig brukt som crew til filmen. Et annet synlig trekk ved den franske retningen er at regissørene måtte regelmessig improvisere med utstyr, f.eks. lys. I Jean-Luc Godards Til siste Åndedrag(A bout de souffle)innholder filmen mange såkalte Jump Cut, hvor man i et lang scene plutselig i midten klipper til et annen scene, er et eksempel på slikt. Regissøren gjorde dette angivelig fordi scnenen, hvor man kuttet av på midten, fungerte visstnok ikke. En annen grunn skal visstnok være de budsjettmessige sidene ved filmen - de hadde rett og slett ikke råd til å filme en hel scene. I mange av filmene kan man også se at kameraet går 180 grader rundt - det klippes ikke.

De franske filmene fikk fort et status som et friskt pust innen fransk film, fordi de var meget preget av å være friske. Mange av skuespillerne i filmene improviserte ofte med dialog/replikker.

[rediger] Innflytelse på norsk film

Kvinnelige regissører som Anja Breien og Vibeke Løkkeberg anses for å være regissører som har latt seg inspirere av den franske nye bølgen. Breien gikk til og med på en fransk filmskole i den tiden da bølgens filmer hadde sitt store inntog i Frankrike. I hennes Arven og Hustruer ser man at denne kvinnelige regissøren helt tydelig har hentet trekk fra den franske nye bølgen.

[rediger] Et utvalg av den nye bølgens regissører

• Jean-Luc Godard
• Claude Chabrol
• Jean Eustache
• Louis Malle
• Jean-Pierre Melville
• Alain Resnais
• Jacques Rivette
• Eric Rohmer
• François Truffaut
• Agnes Varda

[rediger] Et utvalg av den nye bølgens filmer

• Til siste åndedrag
• På vei mot livet
• Le Beau serge

[rediger] Regissører som har latt seg inspirere

• Fransic Ford Coppola
• Quentin Tarantino