Edvard Martyren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Edvard Martyren (født ca. 963, død 18. mars 978, evt. 979) etterfulgte sin far Edgar som Englands konge (Edvard II av England) i 975. Han ble myrdet tre eller fire år senere, og da mordet ble begått av «anti-religiøse» motstandere blir han regnet som martyr og helgen.

[rediger] Regjeringstiden

Edvard ble konge da han var tretten eller fjorten år gammel. Hans stemor, enkedronning Elfrida, ønsket å sette sin sønn Ethelred på tronen i stedet. Edvard hadde støtte fra flere, blant annet fra erkebiskop Dunstan av Canterbury, og ble bekreftet av tinget (Witenagemot).

Han blir beskrevet som en ung mann som var svært hengiven og med utmerket oppførsel. Han var strengt rettroende, og satte Gud og kirken høyt. Han skal også ha vært svært sjenerøs overfor de fattige.

Da han fikk makten herjet en voldsom hungersnød i England. I denne vanskelige situasjonen hadde flere adelsmenn hadde hisset opp folk til å angripe klostre for å få jordeiendommene kong Edgar hadde gitt til munkene. Flere av klostrene ble ødelagt og munkene måtte flykte. Edvard sto fast på kirkens side, og noen adelsmenn bestemte seg for å fjerne ham og erstatte ham med halvbroren Ethelred. De mente utvilsomt at Ethelred ville være enklere å kontrollere; han var yngre og hadde allerede som spedbarn ved dåpen, da han gjorde fra seg i døpefonten, fått tilnavnet «den rådville».

[rediger] Mordet

18. mars 978 (evt. 979) var Edvard på jakt med sine hunder og noen ryttere i nærheten av Wareham i Dorset. Han pleide under slike turer å besøke sin halvbror, som bodde med Elfrida på Corfe slott ved Wareham. Han red fra sitt følge, og ankom alene til slottet. Mens han fortsatt satt til hest fikk han et glass mjød av enkedronningen, og mens han drakk det ble han knivstukket i ryggen av en av hennes menn. Han skal ha forsøkt å flykte, men falt av hesten og ble trukket etter den gjennom skogen. Ifølge den Angelsaksiske krønike skjedde dette om kvelden. Han skal så ha blitt gravlagt i Wareham uten kongelige æresbevisninger. Ethelred var bare ti år gammel, og det er derfor sterkt tvilsomt om han kan ha vært innblandet i mordet. Da William av Malmesbury skrev sin historie om mordet på 1100-tallet, ble skylden helt og fullt lagt på Elfrida.

Elfrida skal ha gjort bot for dette ved å bli nonne i Wherwell.

[rediger] Helgen

Fordi den utløsende årsaken til at Edvard ble drept var at han forsvarte klostrene, ble han raskt regnet som martyr og helgen. Det ble også tidlig meldt om mirakler ved hans grav. Erkebiskop Dunstan overførte hans relikvier til klosterskirken i Shaftesbury 13. februar 981. I et dokument fra 1001 kaller Ethelred den rådville ham for en helgen og martyr, og han ga ordre om at relikviene skulle flyttes fra graven i kirkegulvet til et mer passende monument i kirken. De ble lagt i et helgenskrin 20. juni 1001; denne datoen ble feiret som translasjonsfest. På dette tidspunkt må hans helgenstatus regnes for fastslått. Shaftesbury ble omdøpt til Edwardstowe, men fikk tilbake sitt gamle navn etter reformasjonen. I 1008 ga Ethelred også beskjed om at festen for Edvard skulle feires 18. mars i alle kirker i England.

Det meste av hans relikvier ble ødelagt under reformasjonen, men et lite relikvieskrin ble oppdaget i Shaftesbury i 1931. Det er mulig at dette var alt man hadde igjen der da reformasjonen begynte; mange kirker hadde fått tilsendt relikvier i løpet av de fem århundrer som hadde gått. Identiten ble fastlagt av osteologen dr. T.E.A. Stowell. De ble i 1982 gitt til Den russisk-ortodokse kirke utenfor Russland av personen som fant dem, en hr. Wilson-Claridge, og befinner seg i St Edvard Martyrens ortodokse kirke ved Brookwood gravlund i Surrey. På selve gravlunden er det reist et monument for Edvard.

Forgjenger:  Edgar

Konge av England (ca. 975–978)

Etterfølger:  Ethelred II