Edvard VI av England
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Edward VI av England, født 12. oktober 1537 og død 6. juli 1553, var engelsk konge fra 1547- 1553.
Han var sønn av Henrik VIII og Jane Seymour, og var tredje monark av Tudordynastiet. Det året Edward fylte 10 år, døde faren og han overtok makten i England og Irland. Ettersom han var mindreårig ble det opprettet et råd, først ledet av hans mors bror, Edward Seymour, hertugen av Somerset, som regjerte i hans sted, mens Edward bare hadde sermonielle oppgaver. Det var mange som konkurrerte om makten på denne tiden, og etter et heftig renkespill, ble John Dudley, Earl of Warwick, den nye lederen for rådet, mens Edward Seymore ble sendt i fengsel i Tower of London.
Det var Henrik VIII som hadde brutt forbindelsen mellom den engelske kirken og Roma, men det var i løpet av Edvards regjeringsperiode at den protestantiske trosretningen ble etablert for første gang i England. I løpet av hans regjeringstid ble det innført flere strengt protestantiske reformer, England mistet kontrollen over Skottland og det var en økonomisk nedgangstid. Sosiale utroligheter som hadde startet før han overtok makten, tilspisset seg og konfliktene med Frankrike økte.
Edvard var syklig og døde før han fylte 16 år, og ble gravlagt i Westminster Abbey i London. Da man så det gikk mot slutten, anbefalte rådgiverne hans å ekskludere hans to halvsøstre, den katolske Maria og den moderate protestanten Elizabeth, fra tronen, og heller gi makten til Lady Jane Grey som var en tro protestant. Etter Edvards død gjenåpnet derfor krangelen om tronerekkefølgen den religiøse konflikten, og Lady Jane var derfor dronning i bare ni dager, og da bare i navnet, før hun ble erstattet med Maria I som siden annullerte mange av Edvards protestantiske reformer.
