Ehud Olmert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ehud Olmert Israels statsminister

Navn	אהוד אולמרט
Regjeringstid	2006
Forgjenger	Ariel Sharon
Født	30. september 1945 i Binyamina, Israel
Yrke	advokat, politiker/statsminister

Ehud Olmert (på hebraisk אהוד אולמרט; født 30. september 1945 i Binyamina, Israel) er statsminister i Israel.

Hans verv i israelsk politikk inkluderer visestatsminister, finansminister og minister for industri, handel og arbeid, i tillegg til å være minister for Israels arealadministrasjon og for den israelske rikskringkastingen. Han er leder for partiet Kadima, grunnlagt av Ariel Sharon.

4. januar 2006 ble statsministerembedet midlertidig overført til Olmert etter at Ariel Sharon hadde pådratt seg en større hjerneblødning. [1]14. april 2006 overtok Olmert formelt som statsminister etter at Sharon var erklært ute av stand til å regjere.[2]Olmerts nye regjering var klar 4. mai 2006.

[rediger] Bakgrunn

Ehud Olmert er født i Israel og er uteksaminert fra Det hebraiske universitetet i Jerusalem med eksamener i psykologi, filosofi og jus. Han har tidligere vært en suksessrik advokat med egen advokatpraksis i Israel.

Olmert ble første gang valgt til Knesset i 1973 i en alder av 28 år og ble gjenvalgt 7 ganger på rad. Han har tjent som minoritetsminister (1988-1990) og som helseminister (1990-1992). I årene 1981-1988 var han medlem av Utenriks- og sikkerhetskomiteen og han har også tjent i Finans, Utdanning og Forsvarsbudsjett-komiteene.

Fra 1993 til 2003 har Ehud Olmert jobbet to perioder som bystyreleder i Jerusalem. I denne tiden viet han seg til å begynne og deretter utvikle store prosjekter i byen, utviklingen og forbedringen av utdannelsessystemet og utviklingen av vei infrastruktur. Han har også vært selve spydspissen for utviklingen av et light rail system i Jerusalem og investeringen av millioner av shekels i utviklingen av offentlig transport i byen.

Ehud Olmert ble valgt som medlem av det 16. Knesset i januar 2003. Han jobbet som sjef for valgkampanjen til Likud-partiet i valget, og følgelig som sjefsforhandler i koalisjonsforhandlingene. Fra 2003-2004 har han også vært kommunikasjonsminister.

Olmert ble utnevnt til fungerende finansminister 7. august 2005, etter at Benjamin Netanyahu hadde gått av i protest mot planned Israeli withdrawal fra Gazastripen. [3], [4] Olmert, som opprinnelig har motsatt seg tilbaketrekking fra land som ble tatt under seksdagerskrigen i 1967, og som har stemt mot Camp David Peace Accords i 1978, er en høglytt tilhenger av tilbaketrekkingen fra Gaza. "Jeg stemte mot Menachem Begin," sa Olmert etter sin utnevnelse. "Jeg sa til ham at det var et historisk feilgrep, hvor vanskelig det ville bli, og så videre og så videre. Nå er jeg lei meg for at han ikke lenger er i live så jeg offentlig kan anerkjenne hans visdom og mitt feilgrep. Han hadde rett, og jeg tok feil. Gudskjelov at vi trakk oss ut av Sinai." [5]

[rediger] Politisk orientering

Olmerts barndom inkluderte medlemskap i ungdomsorganisasjonen Beitar og å takle at foreldrene hans ofte ble svartelistet og diskriminert på grunn av deres tilknytning til opposisjonen til det dominerende Mapai partiet. Dette ble imidlertid i 1970-årene mindre skadelig for hans karriere enn det var på 1950-tallet, og Olmert lyktes i å starte et fremgangsrikt advokatselskap i Jerusalem.

Olmert sine motstandere både i og utenfor Likud-partiet har en lang historie med opportunisme.^{[trenger referanse]} På 1970-tallet var han tilknyttet en injurieskandale som involverte flere velkjente forretningsmenn i Jerusalem, organisert kriminalitet og den pensjonerte generalen Rechavam Ze'evi. Dette ble dokumentert av den kritiske journalisten Aryeh Avneri's Ha'tvusa i 1992. Mens aktoratet bygde opp Ze'evis injurie bakvaskelsessak, skal Olmert påståelig ha bedt om midler fra Likud partiets kasse til forsvarsmidler i rettssaken, selv om advokatene var fra hans eget advokatselskap og dette utgjør bestikkelser.

Alle anklagelser mot Olmert ble eventuelt avgjort utenfor rettsalen, et mønster som har fulgt hans involvering i en etterforskning av Herzlia Marina konstruksjonen, og flere andre som ikke har ført frem til endelige konklusjoner og av den grunn har blitt forkastet. Noen av hans kritikere har notert seg^{[trenger referanse]} at Olmert har ansatt mange Likud aktivister til posisjoner i Jerusalem Bystyre i løpet av hans periode som bystyreleder. Mange saker om ulovlig boligkonstruksjon av både arabiske og jødiske firmaer fortsatte gjennom Olmerts termin, og er et fenomen som har plaget byen helt til i dag.

En av de tingene som har skadet Olmerts anseelse blant en stor andel av Likud-tilhengerne mye mer enn de generelt tolererte utnevnelsene, var at han ombestemte seg i forhold til territoriale avståelser

Under Ariel Sharons andre regjeringsperiode var Olmert visestatsminister og av mange ansett som Sharons høyre hånd. Han var en høylydt støttespiller for regjeringens politikk og var den viktigste allierte til Sharon ved tilbaketrekningen fra Gazastripen i september 2005. Da Sharon annonserte at han forlot Likud og var i ferd med å danne det nye partiet Kadima, var Olmert en av de første til å slå følge med ham.

Olmert er gift og har fire barn. Han har i flere tiår vært en iherdig tilhenger av og arbeidet for fotballklubben Beitar Jerusalem.