Færøyenes geografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Færøyenes geografi bærer preg av at det er en øygruppe langt mot nord. Øyene ligger nord for Hebridene, nordvest for Shetland, vest for Norge og sørøst for Island.

Øygruppen er med sine 18 øyer og 11 holmer, fra Kapp Enniberg på Viðoy i nord til Sumbiarsteinur sør for Suðuroy, 118 km lang. Kystlinjen er på 1 117 km. Særlig vestkysten er markant med sine høye, loddrette fuglefjell. Den gjennomsnittlige fjellhøyden er 300 m over havet. Slættaratindur er det høyeste fjellet med sine 882 meter over havet. Kapp Enniberg på Viðoy (754 m) er et av Europas høyeste klipper.

Lengste avstand til kysten er 5 km. De fleste bebyggelser ligger beskyttet på østkysten ved en bukt eller fjord, unntatt Fámjin og Sumba, som er beskyttet av vestlige skjær.

[rediger] Geografisk inndeling

Færøyene er inndelt i 34 kommuner, med omkring 120 byer og tettsteder. Tradisjonelt er også Færøyene inndelt i sju regioner (syslár), Norðoyar (KG), Eysturoy (FD), Norðurstreyoy (VN), Suðurstreymoy (TN), Vágar (VA), Sandoy (SA) og Suðuroy (TG). I dag brukes regionene kun som inndeling for politiet, mest synlig i kjennetegn for skip, men er fremdeles vidt omtalt som øyenes regioner. Under vikingtiden hadde hver region sitt eget ting.

[rediger] Regionene

De 6 færøyske sýslur og 34 kommuner 2005

Streymoy er den folkerikeste øya med Færøyenes hovedstad Tórshavn, som med sin store havn, industri og kulturelle og administrative sentrum er Færøyenes sentrale midtpunkt. Vestmanna på Streymoys vestkyst er kjent for fiskerihavnen, vannkraftverket og båtturene ut til de nærliggende fuglefjellene. Saksun og Tjørnuvík i nord og Kirkjubøur og Velbastaður i sør er steder man som færøyturist kan besøke. Til Stremoy-regionen hører også øyene Nólsoy i øst, Hestur og Koltur i vest. Streymoy er forbundet med en bro over sundet Sundini med Færøernes nest største øy Eysturoy.

Eysturoys metropol er kommunen Runavík og bygdene omkring den. Området er i stadig utvikling med nybygging og industri. Området sør for Runavík er velegnet til vandreturer. Øyens nest største by, Fuglafjørður, er kjent for sin naturskjønne beliggenhet og fiskeindustri. Leirvík var tidligere kjent for fergen til Klaksvík - som 29. april 2006 ble erstattet av Nordøtunnelen - og restene av en vikingbosetting. Eiði er en vakkert beliggende bygd med en moderne fiskerihavn i nærheten av Færøyenes høyeste fjell Slættaratindur på 882 m. I de naturskjønne bygdene Gjógv, Elduvík og Funningur kan man fortsatt få en følelse av hvordan Færøyene så ut tidligere.

Sandoy sør for Streymoy ligner ikke de andre øyene. Fjellene her er ikke så høye og øya har mange fruktbare innmarker og mye landbruk. Til regionen hører Skúvoy og Stóra Dímun, en av de mest isolerte øyer i Europa.

Sandoys bygder:

Sandur, Skálavík, Skopun og Húsavík kommune med Dalur og Skarvanes.

Norðoyar (Nordøyene) er: Kalsoy, Kunoy, Borðoy, Viðoy, Svínoy og Fugloy. Klaksvík på Borðoy er med sine 5.000 innbyggere den nest største byen på Færøyene og en viktig industri- og havneby. Bygdene på Norðoyar er maleriske og naturskjønne. Bygdene på Norðoyar er:

Kalsoy: Syðradalur, Húsar, Mikladalur og Trøllanes
Kunoy: Haraldssund, Kunoy og Skarð
Borðoy: Klaksvík, Ánir, Árnafjørður, Strond, Norðtoftir, Depil, Norðdepil, Skálatoftir og Múli.
Viðoy: Hvannasund og Viðareiði.
Svínoy: Svínoy bygd.
Fugloy: Kirkja og Hattarvík.

Viðareiði, som er Færøyenes nordligste bygd, regnes blant Færøyenes vakreste. Den ligger i et 1,5 km bredt dalføre med høye fjell i nord og sør. Kap Enniberg ved Viðareiði er en av verdens høyeste klipper.

Vágar har gjennom Vágartunnel hurtig forbindelse til Streymoy. Vágar har Færøyenes eneste lufthavn. Sandavágur, Miðvágur og Sørvágur er tre driftige bygder med en velutbygd fiskeindustri, havn og handelsliv. Bygdene Bøur og Gásadalur, har beholdt sitt opprinnelige utseende og er et yndet utfluktsmål.

Øya Mykines vest for Vágar er kjent for sin naturskjønnhet og det rike fuglelivet.

Suðuroy sør for Sandoy har to større havner beliggende i handelsbygdene Tvøroyri og Vágur, og en række små, idylliske bygder ved hav og fjord. Nevnt fra sør er disse Sumba, Víkarbyrgi, Akrar, Lopra, Porkeri, bygden Hov, Øravík, Fámjin, Froðba, Hvalba og Sandvík lengst mot nord. Lítla Dímun øst for Sandvík er kun bebodd av sauer og eies av en saueoppdrettsforening i Hvalba.

Det var i Vágur at Færøyenes moderne utvikling startet i ca 1860. Suðuroy har et velutbygd veinett med lett adgang til flotte landskaper og høye fjell, som f.eks Beinisvørð nord for Sumba og Ásmundurstakkur vest for Sandvík.

[rediger] Øyene

Kun Lítla Dímun er ubebodd

Færøyene består av 18 øyer:

Borðoy. Den største av de nordlige øyene (Norðuroyar), og arealet er ca. 95 km². Her ligger Færøyenes nest største tettsted, Klaksvík, som har ca. 5.000 innbyggere. Foruten Klaksvik er det 7 andre tettsteder på denne øya; Norðyri, Anir, Árnafjørður, Strond, Norðtoftir, Depil og Norðdepil.
Eysturoy. Den nest største øya, og arealet er ca 286,3 km². 10 586 innbyggere (2002). Tettsteder: Fuglafjørður i nord og området med kommunene Runavík og Nes
Fugloy. En av de seks Nordøyene, og arealet er ca. 11,2 km². 45 innbyggere (2002)
Hestur. Hesturs areal er 6,1 km², og det bor 43 innbyggere på øya (2002).
Kalsoy. En av de seks Nordøyene, og et areal på ca 30,9 km². 147 innbyggere (2002).
Koltur. Areal på 2,5 km² og 2 innbyggere (2002)
Kunoy. En av de seks Nordøyene, og et areal på 35,5 km². 134 innbyggere (2002).
Lítla Dímun. Den minste av øyene på Færøyene med et areal på mindre enn 1 km². Øya er den eneste som er ubebodd.
Mykines. Den vestligste øya. Areal på 10,3 km² og 11 fastboende innbyggere (2004)
Nólsoy. Areal på 10,3 km² og 268 innbyggere, som alle bor i tettstedet Nólsoy.
Sandoy. Den femte største øya. Areal på 112,1 km² og 1393 innbyggere (2002)
Skúvoy. Areal på 10 km² og 57 innbyggere.
Stóra Dímun. Areal på 2,5 km² og 2 innbyggere.
Streymoy. Færøyenes hovedøy med et areal på 373,5 km², og 21 500 innbyggere. Hovedstaden Tórshavn og tettstedet Vestmanna ligger på øya.
Suðuroy. Færøyenes sørligste øy. Øya har et areal på 163,7 km² og en befolkning på 5 041 (2004).
Svínoy. En av de seks Nordøyene. Areal på 27,1 km² og 73 innbyggere (2004)
Vágar. Den tredje største øya. Areal på 177,6 km² og 2 782 innbyggere (2002)
Viðoy. Den nest største av de seks Nordøyene. Areal på 41 km² og 617 innbyggere.

[rediger] Byer

12 582 innbyggere bor i hovedstaden, Tórshavn (17 000 i hele kommunen) på Eysturoy og 5 000 i den neststørste byen, Klaksvík på Borðoy.

Liste over de fem største byene / tettstedene (februar 2005):

Nr	Navn	Kommune	Innbyggere
1	Tórshavn	Tórshavnar	12 582
2	Klaksvík	Klaksvíkar	4 681
3	Hoyvík	Tórshavnar	2 951
4	Argir	Tórshavnar	1 881
5	Fuglafjørður	Fuglafjarðar	1 542

[rediger] Klima

Klimadiagram for Tórshavn (tysk)

Færøyene har, til tross for at de ligger på høyere breddegrader, et subarktisk maritimt klima. Dette skyldes Golfstrømmen, som gir varme og gode forhold for fiske. Dette klimaet gir lange, milde, vindfulle vintre og korte, kjølige somre, med mye fuktighet i sør og vest. Det er oftere overskyet vær enn blå himmel på Færøyene, og tåke og kraftig vind er svært vanlig. Noen av fjellene kan sies å ha arktisk klima.

Den årlige gjennomsnittstemperaturen på Tórshavn er 6,7° og nedbørsnormalen er på 1435 mm.

[rediger] Statistikk

Koordinater

62°00′ N 06°47′ V
Nord: Enniberg, 62°29′,2 N
Sør: Sumbiarsteinur, 61°21′,6 N
Vest: Gáadrangur, 7°40′,1 W
Øst: Stapi, 6°21′,5 W

Kartreferanse

Europa

Areal

Totalt: 1,399 km²
Land: 1,399 km²
Vann: 0 km² (noen få elver og småsjøer)

Landegrenser

0 km

Kystlinje

1,117 km

Maritime krav

Kontinentalsokkel: 200 nautiske mil (370 km)
Eksklusiv økonomisk sone: 200 nautiske mil (370 km)
Territorialfarvann: 12 nautske mil

Klima

Subarktisk maritimt klima (Köppens klimaklassifisering Cfc) moderert av Golfstrømmen; lange, milde, vindfulle vintre; korte, kjølige somre, fuktig i sør og vest. Arktisk klima (Köppens klimaklassifisering ET) i noen av fjellene.

Terreng

Ulendt og steinete med noen lave topper, klipper langs mesteparten av kystlinjen. Mange fjorder, med sterke tidevannsstrømmer i de smale passasjene mellom øyene.

Høyder

Laveste punkt: Atlanterhavet 0 m
Høyeste punkt: Slættaratindur 882 m

Naturressurser

Fiske, Hvalfangst, vannkraft, muligens olje og gassforekomster.

Arealbruk

Dyrket mark: 2.14%
Permanente avlinger: 0%
Annet: 97.86% (2001 estimat)

[rediger] Eksterne lenker

Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til

Færøyenes geografi

(da) (de) (en) Færøyenes turistbyrås side for turister
(en) (fo) Færøyenes turistbyrå

Europas geografi
Albania • Andorra • Armenia • Aserbajdsjan² • Belgia • Bosnia-Herzegovina • Bulgaria • Danmark • Estland • Finland • Frankrike • Georgia¹ • Hellas• Hviterussland • Irland • Island • Italia • Kazakhstan¹ • Kroatia •Kypros² • Latvia • Liechtenstein • Litauen • Luxembourg • Republikken Makedonia • Malta • Moldova • Monaco • Montenegro • Nederland • Norge • Polen • Portugal • Romania • Russland¹ • San Marino • Serbia • Slovakia • Slovenia • Spania • Storbritannia • Sveits • Sverige • Tsjekkia• Tyrkia¹ • Tyskland • Ukraina • Ungarn • Østerrike
Biland, selvstyre og andre landområder Abkhazia¹ • Adjara¹ • Akrotiri og Dhekelia • Færøyene • Gibraltar • Guernsey • Krim • Isle of Man • Jersey • Kosovo • Nagorno-Karabakh¹ • Nakhitsjevan¹ • Åland
¹Har større områder i Asia. ²Ligger i Vest-Asia, men regnes inn under Europa på grunn av kulturelle, politiske og historiske årsaker.