Aserbajdsjans geografi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aserbajdsjan ligger i den sørvestlige delen av Asia med Kaspihavet i øst, Iran i sør, Russland og Georgia i nord, og Armenia i vest. Tre geografiske trekk dominerer Aserbajdsjan: Kaspihavet, der kystlinjen danner den naturlige grensen mot øst, Store Kaukasus i nord, og et utstrakt lavland i sentrale områder.
Aserbajdsjan har et totalt landareal på omtrent 86 000 kvadratkilometer, mindre enn 1 % av arealet til det tidligere Sovjetunionen, som landet var en del av. Av de tre transkaukasiske statene har Aserbajdsjan det største landarealet. Aserbajdsjan har to autonome republikker, Nakhitsjevan som ligger sørvest for Armenia og Nagorno-Karabakh, som ligger innenfor Aserbajdsjan. En liten del av Nakitsjevan har også grense til Tyrkia i nordvest. Hovedstaden i Aserbajdsjan er den eldgamle byen Baku, som har den største og beste havnen i Kaspihavet, og som lenge har vært senteret for republikkens oljeindustri.
Innhold |
[rediger] Topografi og drenering
Høyden endrer seg over en relativt kort avstand fra lavlandet til høylandet, og omtrent halvparten av landet regnes som fjellområde. På den subtropiske sørøstkysten er det et åslendt landskap med teplantasjer, appelsin- og sitronlundar. I raviner i fjellet Kobustan nær Baku ligger flere slamvulkaner og mineralkilder. Kystterrenget ligger så mye som 28 meter under havnivå.
Bortsett fra den østlige kystlinjen og grenseområdene mot Georgia og Iran, er Aserbajdsjan omringet av fjell. I nordøst, på grensen til Russlands autonome republikk Dagestan, ligger fjellkjeden Store Kaukasus, og i vest, ved grensen til Armenia, ligger Lille Kaukasus. Lengst sørøst danner fjellene Talysj grensen mot Iran. Det høyeste fjellet i Aserbajdsjan ligger i Store Kaukasus der fjellet Bazarduzu Dagi stiger til 4 485 meter (på grensen til Russland).
Åtte store elver renner fra Kaukasus og ut på det sentrale Kura-Aras-lavlandet, en avleiringsslette og lavt deltaområde langs kysten som har fått navnet sitt fra elvene Kür (Kura) og sideelven Aras. Kür er den lengste elven i Kaukasusområdet, og danner et delta som renner ut i Kaspihavet like etter at den renner sammen med elven Aras. Mingetsjaur-reservoaret, med et areal på 605 kvadratkilometer, er den største innsjøen i Aserbajdsjan (om man ser bort fra Kaspihavet), og ble dannet da Kür ble demmet opp i den vestlige delen av landet. Vannet fra reservoaret brukes til vannkraft og vanning av Kura-Aras-sletten. De fleste elvene i landet kan ikke seiles på. Rundt 15 % av Aserbajdsjan er dyrket mark.
[rediger] Klima
Klimaet i landet er nesten tropisk om sommeren i lavlandet, mens vintrene er milde. Man kan få perioder med kulde fra nord. Fjellområdene mot vest er derimot kalde og snørike. Baku har milde vintre med en gjennomsnittstemperatur på 4 °C i januar, og 25 ºC i juli. Det meste av landet får lite nedbør, i snitt mellom 150 og 250 millimeter i året, og jordbruket krever derfor kunstig vanning. De største nedbørsmengdene finnes i de høyere områdene av Kaukasus, og i de lavereliggende områdene i Lenkoran lengst sørøst, der den årlige gjennomsnittsnedbøren går over 1 000 millimeter.
[rediger] Miljøproblemer
Luft- og vannforurensning er utbredt og gir store utfordinger for den økonomiske utviklingen. De største kildene til forrurensningen er oljeraffineri, og kjemi- og metallurgiindustri, som tidlig på 1990-tallet opererte like ineffektivt som de hadde gjort i Sovjet-tiden. Luftkvaliteten er ekstremt dårlig i Baku, der oljeraffineriene ligger. Enkelte rapporter har vist at luften i Baku er den mest forrurensede i hele det tidligere Sovjetunionen, og andre industrisenter har lignende problemer.
Kaspihavet, inkludert Bakubukta, har blitt forurenset av oljelekasjer og dumping av ren eller dårlig håndtert kloakk. Dette har redusert mengden av kaviar og fisk i området. I Sovjet-perioden ble Aserbajdsjan presset til å bruke store mengder sprøytemidler for å øke de subtropiske avlingene for resten av Sovjetunionen. Særlig ille var utbredt bruk av DDT på 1970- og 1980-tallet, selv om kjemikaliet offisielt var forbudt i Sovjetunionen siden det var giftig for mennesker. Utbredt bruk av slike kjemikalier og sprøytemidler har ført til omfattende forrurensning av grunnvannet, og aserbajdsjanske forskere har knyttet nyfødte barn med forskjellige sykdommer og skader til dette. Vannnivået i Kaspihavet er i ferd med å stige, hovedsaklig på grunn av menneskelig påvirkning, og inntørkingen av innsjøen som foregikk i flere tiår er reversert. Dette truer nå kystområdene, og vannivået har i snitt steget 1,5 meter mellom 1978 og 1993. På grunn av Nagorno-Karabakh-konflikten ble store skogsområder hugget ned, veier ble bygget gjennom urørte områder, og store jordbruksområder ble okkupert av militære styrker.
Som andre tidligere Sovjet-republikker har Aserbajdsjan enorme miljøproblemer å rydde opp i, noe som er vanskelig på grunn av den dårlige økonomien som det Moskva-sentrerte plansystemet i Sovjetunionen etterlot. Den aserbajdsjanske regjeringen har et eget miljøutvalg, men på grunn av dårlig økonomi ble det på 1990-tallet gjort lite med problemene. Tidlig i 1994 ble Aserbajdsjan sponset av EU for å delta i et internasjonalt forum for å verne Kaspihavet.
- Naturskader
- Tørke. Enkelte lavlandsområder er truet av stigende vannivå i Kaspihavet.
- Miljøproblemer
- Lokale forskere ser på Abseron Yasaqligi (Apsheron-halvøya) (inkludert Baku og Sumqayit) og Kaspihavet som det økologisk mest ødelagte området i verden, på grunn av kraftig forurensning av luft, vann og jordsmonn. Forurensningen av jordsmonnet kommer av omfattende bruk av DDT i tillegg til bruk av giftige defoilanter i bomullsproduksjonen.
- Internasjonale miljøavtaler
-
- Medlem av avtaler som omhandler: Klimaendringer, ørkenspredning, utryddingstruede dyrearter, tømming av avfall i sjøen, vern av ozonlaget
- Signert men ikke stadfestet: Biologisk mangfold
[rediger] Areal og grenser
- Areal
-
- Totalt: 86 600 km²
- Land: 86 100 km²
- Vann: 500 km²
- Merk: Dette inkluderer eksklavane Nakhitsjevan og Nagorno-Karabakh.
- Landegrenser
- Kystlinje
- 0 km (omgitt av land), men Aserbajdsjan har omtrent 800 km kystlinje langs Kaspihavet.
- Høyder
-
- Laveste punkt: Kaspihavet, 28 meter under havoverflaten
- Høyeste punkt: Bazarduzu Dagi 4 485 m (på grensen mot Russland)
- Høyeste topp som ligger helt innenfor Aserbajdsjan: Shah Dagi 4 243 m
[rediger] Øyer
- Bulla
- Çikil
- Çilov
- Gil
- Glinyanij
- Nargin
- Pirallahı
- Qara Su
- Qum
- Səngi Muğan
- Vulf
- Zənbil
[rediger] Naturressurser og arealbruk
- Naturressurser
- Petroleum, naturgass, jernmalm, ikke-jernholdige metaller, aluminiumoksid, gull.
- Arealbruk
-
- Dyrket mark: 18 %
- Permanente avlinger: 5 %
- Permanente beiteområder: 25 %
- Skogsområder: 11 %
- Andre: 41 % (1993 estimat)
- Irrigert land
- 10 000 km² (1993 estimat)
|
|
 |
||
|---|---|---|---|
| Albania • Andorra • Armenia • Aserbajdsjan2 • Belgia • Bosnia-Herzegovina • Bulgaria • Danmark • Estland • Finland • Frankrike • Georgia1 • Hellas• Hviterussland • Irland • Island • Italia • Kazakhstan1 • Kroatia •Kypros2 • Latvia • Liechtenstein • Litauen • Luxembourg • Republikken Makedonia • Malta • Moldova • Monaco • Montenegro • Nederland • Norge • Polen • Portugal • Romania • Russland1 • San Marino • Serbia • Slovakia • Slovenia • Spania • Storbritannia • Sveits • Sverige • Tsjekkia• Tyrkia1 • Tyskland • Ukraina • Ungarn • Østerrike | |||
| Biland, selvstyre og andre landområder Abkhazia1 • Adjara1 • Akrotiri og Dhekelia • Færøyene • Gibraltar • Guernsey • Krim • Isle of Man • Jersey • Kosovo • Nagorno-Karabakh1 • Nakhitsjevan1 • Åland |
|||
| 1Har større områder i Asia. 2Ligger i Vest-Asia, men regnes inn under Europa på grunn av kulturelle, politiske og historiske årsaker. | |||
Koordinater: 40°30′ N 47°30′ Ø
