Fallujah
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fallujah (arabisk: فلوجة, noen ganger skrevet Falluja, Fallouja eller Falloujah) er en by i den irakiske provinsen Al Anbar, 65 km vest for Bagdad. Omtrent 350 000 innbyggere bor i byen. Den er kjent som «moskeenes by» fordi det finnes over 200 moskeer i Fallujah og området rundt. Den blir regnet som et av sentrene for Sunniislam. De siste års krigshandlinger i Fallujah har medført rapporter om ødeleggelse av opptil 60% av byens bygningsmasse, hvorav 20% er total ødeleggelse. Dette inkluderer 60 av byens moskeer.
[rediger] Historie
Det har bodd mennesker i området i mange tusen år og det finnes bevis for at den var befolket i den babylonske perioden. Opprinnelsen for byens navn er noe uklart, men en teori går på at det syriske navnet, Pallugtha kommer fra ordet skille.
Den moderne byen Fallujah ble grunnlagt i det 4. århundre i nærheten av en tidligere by med navn Misiche, hvor den romerske keiseren Gordian III hadde blitt drept under slaget om Misiche i 244. Det var en liten og ubetydelig by for mesteparten av sin historie.
Under Det osmanske riket ble Fallujah et stopp på en av landets hovedfartsårer gjennom ørkenen vest for Bagdad. I 1947 hadde byen rundt 10 000 innbyggere. Den vokste raskt til en større by så snart Irak fikk sin uavhengighet, godt hjulpet av oljens inntog i landet. Den geografiske posisjonen langs en av hovedveiene ut fra Bagdad gav den en viktig posisjon.
Saddam Hussein styrte Irak fra 1979 til 2003, og under hans styre ble Fallujah et område som ble viktig i støtte til regimet. Mange av innbyggerne i den hovedsakelig sunnimuslimske byen var ansatte i den irakiske staten og mange av de fremtredende medlemmene av Ba'athpartiet var opprinnelig oppvokst i byen. Byen ble sterkt industrialisert under perioden ved byggingen av flere store fabrikker.
Etter Amerikas forente stater og Storbritannias okkupasjon av landet i 2003 ble Fallujah en base for den irakiske motstandsbevegelsen.
