Fangens dilemma
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fangens dilemma er i spillteorien et spill for to personer, der hver spiller kan tilstå eller holde tett. Varianter av fangens dillemma kommer ofte til uttrykk i situasjoner der forskjellige parter i en gitt situasjon tar beslutninger for sitt eget beste fremfor å tenke helhetlig. For eksempel kan en person tenke at dersom han/hun lar være å betale skatt et år vil samfunnet ikke merke det ettersom så mange andre likevel betaler skatt. Risikoen er om alle tenker likt og ingen betaler skatt overhodet. Dermed kan viktige samfunnsoppgaver bli neglisjert.
[rediger] Fangens dilemma
To forbrytere er satt i fengsel isolert i hver sin celle. Anklageren er overbevist om at de har samarbeidet om en forbrytelse, men han trenger en tilståelse for å kunne få noen dømt. Begge fangene blir dermed lovt at dersom han tyster på kameraten og kameraten holder tett, vil han slippe fri. Kameraten vil da få en straff på 10 års fengsel. Dersom begge tyster på hverandre vil begge få en straff på fem år. Men begge fangene vet også at dersom ingen tyster blir begge holdt fanget i et år, før de slippes fri. Dette kan settes opp i en tabell
| Holde tett | Tyste | |
|---|---|---|
| Holde tett | -1, -1 | -10, 0 |
| Tyste | 0, -10 | -5, -5 |
Tallene angir antall år i fengsel, og de er negative, da ingen av fangene ønsker å sitte i fengsel. Det beste utfallet for begge parter er dersom ingen tyster og begge slipper unna med ett år. Det er imidlertid farlig; begge fangene får en strafferabatt på fem år hvis de tyster, uansett hva den andre gjør. Dermed får vi en Nash-likevekt, der begge fangene tyster.
[rediger] Fangens dilemma iterativt
Anta at to personer spiller fangens dilemma mange ganger. Da kan begge spillerne belønne eller straffe den andre for tidligere valg, og dermed vil begge kunne samarbeide (holde tett).
