Filmproduksjon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Filmproduksjon er navnet på prosessen hvor en film blir produsert. Den er delt inn i flere prosesser som er svært avhengige av hverandre og involverer mange personer.
Innhold |
[rediger] Ideutvikling\ManusUtvikling
[rediger] Idéen
En filmproduksjon kan starte på mange forskjellige måter, men som regel starter det med en idé. En produsent, manusforfatter eller regissør får en idé til en film og går til ett eller flere filmselskap for den nødvendige pengestøtten. Hvis filmselskapet mener idéen er god, blir en manusforfatter involvert. Idéen kan også komme fra filmselskapet selv.Prosessen med å produsere en film er ofte lang, og involverer mange steg. Spillefilmer er basert på et filmmanus med detaljerte sceneanvisninger og en forberedt dialog. Arbeidet starter med at en manusforfatter presenterer sin idè for et produksjonsselskap eller en filmprodusent. Hvis ideen blir kjøpt blir den videreutviklet til et manus.
[rediger] Manus
Se utdypende artikkel om Manus
Manusforfatteren skriver manuset fra idéen, gjerne sammen med idémakeren (eller at idémakeren skriver manuset selv). Manusforfatteren blir sjelden svært kjent, dog det finnes unntak som blant annet Charlie Kaufman og ikke minst Quentin Tarantino, i tillegg har vi i Norge våre egne Erlend Loe og Nikolaj Frobenius.
[rediger] Sentrale utviklere av filmkonsept
- George Lucas (Star Wars, Indiana Jones)
- Robert Zemeckis (Tilbake til fremtiden, Cast Away)
[rediger] Førproduksjon (preproduksjon)
Preproduksjon er en bransjebetegnelse på forarbeid til filmproduksjoner. Dette arbeidet involverer alt fra manusforfatting, «location-scouting», «auditioning» av skuespillere og økonomisk planlegging. Generelt betegner det altså alt arbeid som kommer før selve filminnspillingen. Motsatt av preproduksjon for film er postproduksjon.
[rediger] Finansiering
Det er viktig å skaffe finansiering for å dekke utgiftene. I Norge betyr dette i stor grad å prøve å skaffe penger fra film fond eller privatpersoner. I USA tar man gjenre kontakt med spesielle finansierings institusjoner.
[rediger] Sentrale personer blir kontaktet
Produsenten må fykke følgende roller:
- En regissør, som er ansvarlig for den totale kreative siden ved filmen.
- En regissørassistent eller script som lager en innspillingsplan og sørger for logistikk (kjent som AD i USA).
- En kinematograf som sørger for filmingen og planleggingen av bildene i samsvar med regissøren (kjent som DOP eller Director of Photography i USA).
- En Filmfotograf, gjerne underlagt kinematografen, viss jobb er å styre kamera og ivareta teknisk god kvalitet på alle opptak.
- En tegner Lager visuelle bilder av hvordan filmens skal se ut sammen med regissør og filmfotografen.
- En lydansvarlig er ansvarlig for lyden i filmen
- En komponist lager musikk til filmen
[rediger] Praktiske tiltak
Før filmingen må man skaffe innspillingsteder og innstillingsutstyr. Man leter etter passende steder og filme og arrangere leie eventuelt lager kulisser i et studio. Rekvisitter, props og kulisser må skaffes til veie.
Utstyr leies eller kjøpes. En filminnspilling krever ofte:
- Lydopptakingsutstyr
- Mikrofon
- Kamera
- Objektiv
- Filter
- Kamereakran
- Kamerastativ
- Lyskastere
- Reflektorer
- Redigeringsmaskiner
Og mange ganger mye mer.
[rediger] Casting
Casting er den prosessen der man finner de rette skuespillerne til hver enkelt rolle i filmen. Dette gjøres som med hjelp fra castingbyråer, og ved audition.
[rediger] Filming
Filming er den prosessen da alt man skal ha opptak av, bli festet til film. Dette er den mest hektiske delen av filmproduksjonen. Fotografer filmer de scenene man skal ha. Det gjøres mange tagninger av hver scene, avhengig av budgett og når man er fornøyd med opptakene. Samtidig som det filmes jobbes det med grip (kran), denne skal kjøres slik at bildene får det rette uttrykket. Alle personene møtes på settet og innspillingen gjennomføres etter de planene som er laget. Dette er hva alt av planlegging, håndverk og øving skal kulminere i.
[rediger] Etterproduksjon (postproduksjon)
Postproduksjon er en bransjebetegnelse på etterarbeid for filmproduksjoner. Dette arbeidet involverer alt fra klipping, spesialeffekter, pålegging av musikk og lydeffekter (foleyeffekter). Generelt betegner det altså alt arbeid som kommer etter selve filminnspillingen. Motsatt av postproduksjon for film er preproduksjon.
[rediger] Klipping
Se utdypende artikkel om Klipping
Klipping er den prosessen hvor man setter sammen en mengde råopptak til en hel film. Det kan dreie seg om hundrevis av timer med opptak. Det er måten man redigerer opptaket på, eller måten man setter sammen bilder til en historie. Undersøkelser viser at moderne spillefilmer vanligvis inneholder mellom 500 og 1500 klipp. Utfra dette gjøres det ofte en råklipp som følger manus slavisk. Denne vises frem for regissør og andre medvirkende, som ser på denne den uferdige filmen for første gang. De finner så ut hva som fungerer, og hva som ikke fungerer. Dette gjøres om og om igjen til man har en ferdig klipp (Final Cut).
[rediger] Colorgrading
Se utdypende artikkel om Colorgrading
Colorgrading, eller simpelten fargekorrigering er den siste del av prosessen på bildesiden. Fargetoner endres og klippene tilpasses hverandre slik at filmen framstår helhetlig. Fargekorrigering kan også brukes til å endre temperaturen i bildet. Ved å endre fargene i bildet, endrer man også uttrykket. Man framhever en temperatur, en følelse eller tid. Ved å justere fargene i bildet, vil man også kunne bruke dette bevisst til å peke på noe man ønsker at folk skal eller ikke skal legge merke til.
[rediger] Lydbearbeiding
Se utdypende artikkel om Filmlyd
Lydbearbeiding er den prosessen hvor lyden redigeres. Man klipper lyden, slik at den tilfører bildene den stemning man ønsker. Stemmene blir ofte dubbet i lydstudio, for å få best mulig kvalitet på lyden. Disse blir deretter synket opp mot bildene, slik at ikke lyden skal komme før eller etter bildet. Man mikser atmosfærelyd, stemmer, effekter og musikk, slik at man får en helhet som tilfører bildene det man ønsker.
[rediger] Visuelle effekter
Se utdypende artikkel om Visuelle effekter
Visuelle effekter kan også lages under innspillingen, men når de legges til som etterarbeid, dreier det seg som regel om CGI-effekter, eller visuelle effekter generert av datamaskiner.
[rediger] Promotering og distribuering
Når filmen er ferdig må den merkedsføres og gis ut til publikum. Filmtrailere vist i bildemedium som kino, internett eller tv.
Majoriteten av filmopplevelser vises på kino, tv-sending eller dvd. For at en kino skal taes inn som kino film må det ha økonomisk potensiale. Dette gjør at flere filmer blir tilgjengelig gjennom DVD.
Distribusjonssystemer for spillefilm i Norge:
- Filmfestivaler
- Kino
- Filmutleie
- DVD
- TV visning
- Distribusjonsselskaper
[rediger] Litteratur
- Bordwell & Thompson: Film Art: An Introduction, McGraw-Hill Film, 2004. ISBN 0-07-248455-1
- Altman, Rick: Film/Genre, BFI pub, 1999. ISBN 0-85170-718-1
- Cook, David A.: A History of Narrative Film, W. W. Norton, 2004. ISBN 0-393-97868-0
- Rabiger, Michael: Directing : film techniques and aesthetics, Focal Press, 2003. ISBN 0-240-80517-8
- Jacobsen, Finn: Videologi: Håndbok i videoproduksjon, Amalie forlag, 2004.
