Reklame

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Reklame og kommersielle budskap dominerer store deler av den moderne, kapitalistiske verden. Her fra den travle Times Square i New York i USA der kjente varemerker slåss om oppmerksomheten hos de forbipasserende.

Reklameskilt preger også gatebildet i Katmandu i Nepal.

Mange massemedier blir finansiert med inntektene fra salg av reklameplass. Her utenlandske aviser i et norsk bibliotek.

Reklame er virksomhet som prøver å skape interesse for noe og styre folks meninger, oftest om en vare eller tjeneste som er til salgs, men også idéer, gjennom å spre fordelaktig informasjon eller vekke oppmerksomhet om varen eller tjenesten. Reklame kan mer presist også defineres som «kommunikasjon av budskap på betalt plass i et massemedium med identifiserbar sender i den hensikt å forberede en økonomisk transaksjon». Begrepet kan brukes både om kommunikasjonsvirksomheten og selve reklameproduktet, for eksempel en annonse, plakat eller reklamefilm. Ordet kommer av det latinske reclamare som betyr «å rope igjen og igjen».

Reklame utformes som regel av reklamebyråer og formidles til forbrukerne gjennom ulike massemedier og andre kanaler. Den er en viktig del av det moderne forbrukssamfunnet og vår tids massekultur, og fremmer salg som kan føre til økt velstand og billigere og bedre produkter, men også kjøpepress og ressurssløsing. I 2004 ble det ifølge FN brukt rundt 3350 milliarder kroner på reklame i verden.

Innhold

1 Kommersiell reklame og meningsreklame
2 Reklametyper og formidlingskanaler
3 Reklame som kommunikasjon
4 Mål for reklamen
5 Virkemidler
- 5.1 Komunikasjonsmodeller
6 Omstridt
7 Lovgivning
8 Se også
9 Eksterne lenker

Kommersiell reklame og meningsreklame

Reklame kjennetegnes ved at den «signeres» av avsender, oftest den som har betalt for reklamen. Reklame har dessuten vanligvis et kommersielt mål. Dette er et viktig kjennetegn og gjør at «meningsreklame», offentlige informasjonstiltak, såkalte holdningskampanjer og politisk reklame må defineres og utarbeides etter noe andre prinsipper enn «vanlig», kommersiell reklame. Reklame for meninger kalles gjerne informasjon eller propaganda.

Reklametyper og formidlingskanaler

Reklamene kan formidles på en lang rekke måter og i et stort antall medier eller kanaler - for eksempel som annonseer i aviser, blader eller på internettet, som plakater, skilt og boards, løpesedler, brosjyrer, klistremerker eller reklameaviser som deles ut eller sendes i post, epost eller som vedlegg til aviser, som reklamefilmer eller «spots» på TV og kino, som radioreklame eller mer indirekte gjennom produktplassering i filmer og varemerker og dekor på plastposer, T-skjorter, penner og andre varer og forbruksartikler. Budskapet er masseprodusert og distribueres i en standardisert form til alle mottakere gjennom den aktuelle mediekanalen.

Reklame som kommunikasjon

Reklame forsøker å manipulere forbrukerne i en bestemt retning, og er derfor kommunikasjon med en avsender som formidler et budskap til en mottaker eller målgruppe. Reklamen eller henvendelsen kan grupperes slik:

Direkte henvendelse. Eksempel: Kjøp bananer nå! (Utsagnet henvender seg direkte til personen.)
Informativ henvendelse. Eksempel: Sunne og gode bananer hos oss! (Informerer om bananene.)
Spørrende Henvendelse. Eksempel: Får ikke du lyst på bananer nå? (Spør personen om kjøperen liker og har lyst på bananer.)

Mål for reklamen

Mål for reklamen:

1. Gjøre folk oppmerksomme på at produktet finnes. 2. Skape positive holdninger i forhold til produktet 3. Skal gi informasjon om fordeler og egenskaper 4. Skal sammenlikne produktene med konkurrentenes produkter 5. Skal korrigere gale oppfatninger i markedet 6. Skal bygge opp merkenavnet (produktet er som regel i en "familie" som har det samme merkenavnet) 7. Skal identifisere potensielle kunder (eksempelvis ved at man lager konkurranser der en må sende inn opplysning om seg selv osv. 8. Skal differensiere/skille mellem egne og konkurrentenes produkter 9. Skal bidra til kjøp og gjenkjøp (Kilde: Trond Blindheim og Gunnar Sætrang i boka Premisser for påvirkning gjennom reklame)

Virkemidler

Reklame spiller på følelser fornuft og sannhet. Reklamens kommunikasjonsform har sine røtter i retorikken. Ofte bruker man retoriske bilder for å overbevise.

Den vil belære oss (gjennom fornuftig argumentasjon)

Den vil bevege oss (ved å være nostalgisk og rørende)

Den vil behage oss (vise noe morsomt og/eller vakkert

Reklamen vil ofte "euforisere" produktet det den skal selge ved å skryte det opp i skyene.

Bildemakerens virkemidler som skal gi en viss virkning hos tilskueren, virkemidler han bruker for å styre assosiasjonene i riktig retning, bl.a. metafor og metonymi.

Konnotasjonsinnholdet er det vi begynner å tenke på, eller assosiere rundt når vi ser reklame. Meningen, innholdet som skapes i mottakerens hode. Dette er viktig å tenkte på når man lager reklame. Da burde man konsentrere seg om:

Paradigmer basert på innholdsmessig likhet eller forskjell:

f.eks. mann-kvinne, gutt-pike (forskjell)

for eksempel dame-frøken-fruentimmer-kjerring-damemenneske- berte- tuppe osv.

Paradigmer basert på uttrykksmessig likhet eller forskjell. F.eks vann-tann-mann-land-sand. (her assosierer man etter form, farge, rytme, lyd)

Metonymiske relasjoner: kausal eller fysisk forbindelse med produktet gjennom verdier knyttet til framstilling eller bruk av produktet.

Metaforiske relasjonerreklamen kan ha. Om produktet avbildes sammen med bildeelementer som det ikke har noen umiddelbar kausal forbindelse med kan det antydes en sammenheng og produktet tillegges en verdi som ikke er begrunnet i bruksverdien, en "skinnbruksverdi".

Samspill tekst og bilde. Ofte vil budskapet gjentas og forsterkes ved at både tekst og bilde på ulike måter gjentar reklamebudskapet. Ofte vil reklamen utformes ut i fra prinsippet om "gyldne snitt". Ofte vil en se at bildet bygges opp langs en diagonal akse som går fra venstre hjørne oppe til høyre hjørne nede. Det viktige bør plasseres langs denne diagonalen.

Komunikasjonsmodeller

Moderne reklame henvender seg til rasjonell forbruker som trenger hjelp i å orientere seg i markedet. Postmoderne reklame henvender seg til medie- og reklamebevisst forbruker som oppfatter budskapet uten innprenting.

Omstridt

Reklame som fenomen er blitt sterkt kritisert. Mange hevder at reklamen formidler uheldige holdninger som bare fremmer produsentenes fortjeneste, at den bekrefter og forsterker forenklinger, stereotypier og fordommer og lurer kjøperne med falske løfter. Reklame- og vareindustrien er også blitt kritisert for å skape et voldsomt kjøpepress og en usunn forbrukskultur som fremmer en materialistisk livsstil og et ressursødeleggende overforbruk. Reklamen er i tillegg beskyldt for å gjennomkommerialisere samfunnet, forsøple offentlige rom og fellesarealer i byer og andre steder og for å forstyrre kulturuttrykk som filmer på kommersielle TV-kanaler.

Reklame forsvares gjerne med at den formidler nødvendig produktinformasjon. Reklamen reduserer også den tiden det tar fra et nytt produkt blir lansert, og til det når ut til store grupper av forbrukere. Reklame er kostnadseffektivt idet man når svært mange med et budskap med relativt lave kostnader. På den måten er det større sjanse for at kapitalkrevende investeringer i produktutvikling og faste anlegg for masseproduksjon (som forutsetter massesalg), vil bli lønnsomme for avsender. Reklamen fører til større salg som igjen kan føre til bedre og billigere produkter. Det hevdes derfor at reklame som salgsfremmende verktøy i seg selv ikke er samfunnsødeleggende, men at enkeltprodukter, overdrevent forbruk og ressurssløsing er det. Det blir også sagt at reklamen ikke skaper nye behov, bare vekker behov og ønsker som allerede er der. Reklame fremmer heller ikke nødvendigvis større forbruk, bare forskyver ulike markedsandeler mellom konkurrerende produkter i et totalmarked av en fast størrelse.

Lovgivning

Kommersiell reklame regnes i Norge vanligvis ikke som en «ytring» og reguleres ikke av Grunnlovens bestemmelse om ytringsfrihet. Reklame og markedsføring reguleres i første rekke av Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår («markedsføringsloven») fra 16. juni 1972.

For å beskytte og frigjøre forbrukerne er det en rekke begrensinger for hva som er lovlig reklame i Norge. Det er forbud mot villedende og usann reklame, tv-reklame rettet mot barn, politisk reklame på TV og reklame for skadelige produkter som alkohol og tobakk. Det er også forbudt med reklame som bryter prinsippet om likestilling mellom kjønnene. Det er heller ikke lov med reklame på skolene.