FNs klimapanel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
FNs klimapanel (engelsk: Intergovernmental Panel on Climate Change forkortet IPCC) er en internasjonal institusjon opprettet av FN-organene Verdens Meteorologiske Organisasjon (WMO) og FNs Miljøprogram (UNEP) i 1988.
IPCCs oppgave er å objektivt og åpent å vurdere den beste naturvitenskaplig, teknisk og samfunnsøkonomisk informasjon om klimaendringer som er tilgjengelig i verden. IPCCs vurderinger er basert på arbeid utført av forskere og eksperter fra alle verdensdeler. IPCC gjennomfører ingen forskning selv. Vurderingene gjelder observasjoner av klima, årsakene til og potensielle effekter av klimaendringer, samt muligheter til å begrense disse effektene. IPCC ledes (2007) av inderen Rajendra Pachauri.
Innhold |
[rediger] Organisering
IPCC har tre arbeidsgrupper og en Task Force:
- Arbeidsgruppe 1 vurderer vitenskapelige forhold ved klimasystemene og klimaendringene.
- Arbeidsgruppe 2 vurderer sårbarheten til sosialøkonomiske og naturlige systemer for klimaendringer, negative og positive konsekvenser av klimaendringer og muligheter for tilpasning til dem.
- Arbeidsgruppe 3 vurderer muligheter for å begrense klimagassutslipp og andre forhandling knyttet til klimaendringer.
- Task Force on National Greenhouse Gas Inventories som koordinerer nasjonale målinger, kalkulasjoner og kontroll av klimagassutslipp.
[rediger] Rapporter
IPCC la fram sin første hovedrapport i 1990, med en klar advarsel om følgene av menneskeskapt global oppvarming. IPCCs andre hovedrapport kom i 1995. I tredje hovedrapport fra 2001 er konklusjonen at temperaturen kan stige med mellom 1,4 og 5,8°C innen 2100.
[rediger] 4 hovedrapport
IPCCs fjerde hovedrapport vil foreligge i 2007. Rapporten fra IPCCs arbeidsgruppe 1 ble lagt frem 2. februar 2007. Konklusjonene bekrefter i hovedsak tidligere rapporter. Hovedpunktene er:
- At det skjer en oppvarming av klimasystemet er hevet over tvil.
- Hoveddelen av den observerte økningen i verdens gjennomsnittstemperatur siden midten av 19-hundretallet skyldes svært sannsynlig den observerte økning av menneskeskapte drivhusgasser.
- Varmere temperaturer og stigning i havnivå vil fortsette i århundrer, uavhengig av hvor mye menneskene reduserer sine utslipp.
- Sannsynligheten for at denne oppvarmingen skyldes naturlige klimaprosesser alene er mindre enn 5%.
- Verdens temperatur vil stige med et sted mellom 1,1 og 2,9°C for det mest optimistiske utviklingsløp, og mellom 2,4 og 6,4°C for det mest pessimistiske utviklingsløp for dette århundret og at:
- Havnivået vil sannsynligvis stige mellom 18 og 59cm.
- Det er mer enn 90% sannsynlig med en økning i hyppigheten av hetebølger og kraftige regnfall.
- Det er mer enn 66% sannsynlig med en økning i hyppigheten og intensiteten av alvorlig tørke, tropiske sykloner og stormflo.
- Både tidligere og fremtidige menneskelige utslipp av drivhusgasser vil fortsette å bidra til oppvarming og stigning i havnivå i mer enn ett tusenår.
- Globale atmosfæriske konsentrasjoner av karbondioksid, metan og nitrogenoksidhar økt markant som et resultat av menneskelig aktivitet siden 1750 og er nå langt over før-industrielle verdier over de siste 650 000 år.
Rapportene fra arbeidsgruppe 2 og 3 er planlagt ferdigstilt henholdsvis i tidlig april og tidlig mai 2007. Den fjerde sammenstillingsrapporten er planlagt å være ferdig i siste kvartal 2007.
[rediger] Kilder
[rediger] Eksterne lenker
Kategorier: FN | Klima
