Fra Angelico
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fra Angelico (eller Beato Angelico, Fra Giovanni da Fiesole, Guido di Pietro da Mugello) (født omkring 1395 i Vicchio, død 18. februar 1455 i Roma) var en italiensk renessansekunstner, virksom i Firenze.
Som ung, nyutdannet maler ble Fra Angelico munk i klosteret San Domenico i Fiesole. Maleriene hans utmerker seg mer på grunn av hans religiøse overbevisning enn av de samtidige renessanseidéene; hans motiver er mer kristne enn de ofte profane motivene som ellers var vanlige i hans samtid. Lyset i hans kunst benevnes ofte som guddommelig snarere enn naturalistisk, og selv om han anvendte perspektivene som var nytt for sin tid i sine komposisjoner fikk effektene alltid en underordnet rolle i religionens tjeneste.
Sammen med sin eldre bror Benedetto trådte Guido inn i dominikanerordenen i Fiesole i år 1407, i et helt nytt kloster som ble grunnlagt og ledet av Giovanni di Domenico Bacchini. Begge var veldig begavede kunstnere (Benedetto, død 1448, gjorde seg kjent som miniatyrmaler). Benedetto anses å ha hjulpet sin yngre bror med freskene i Firenzes San Marcokloster.
Fra Angelico var under innflytelse av Giotto, hvis verker han kunne beundre i Assisi. Man vet i det hele tatt ikke noe om hans tidlige kunstnerstudier. Det har blitt foreslått at han studerte for Gherardo, Starnina eller Lorenzo Monaco. Maleriene viser innflytelse fra skolen i Siena.
Begge brødrene ble i år 1409 tvungne til å forlate klosteret i Fiesole og flytte til Foligno i Umbria. Anledningen var den store skismen, striden mellom pavene Gregorius XII, Benedictus XIII og Alexander V. I året 1414 brøt pesten ut i Foligno og de dro vekk til Cortona, hvor de tilbakevendte til Fiesole etter fire år. Fra Angelico forble deretter i Fiesole i seksten år.
På slutten av denne perioden ble Fra Angelico invitert til Firenze for å smykke det nye klosteret San Marco som Cosimo de Medici rikelig hadde påkostet.
Fra Angelico ble i Firenzei i ti år, den aller mest omfattende perioden av hans produktive liv. I år 1867 ble dette klosteret omgjort til museum. Alle de store temaene fra det nye testamente finnes. Man finner blant annet bebudelsen, de tre vise menns tilbedelse, nattverden, jomfruens kroning og den store korsfestelsen. Han ble også invitert til Roma av pave Eugenius IV for å male for ham i Vatikanet, der han senere fortsatte å utføre verker også for Eugenius etterfølger, Nicolaus V, som generøst tok imot kunstneren og betalte ham 200 gulldukater. Et av kapellene han dekorerte, Cappella del Sacramento, ble senere ødelagt av Paulus III.
I år 1447 begynte han på Eugenius IVs oppfordring å arbeide på Mariakepellet i katedralen i Orvieto, der han sammen med sine lærlinger Benozzo Gozzoli, Giovanni d'Antonio av Firenze og Giacomo d'Antonio av Poli skulle male Ytterste Domen. Han avsluttet allikevel ikke dette verket, men tilbakevendte til Roma (det ble ikke avsluttet før i 1499 av Luca Signorelli). Hans siste verk, freskene for pave Nicolaus kapell i vatikanet, ble trolig utført av hans lærlinger etter skisser han hadde utført. Det sies at paven ville gjøre ham til erkebiskop i Firenze, men han meldte avbud. Fra Angelico døde i Roma, og ble begravet i kirken Santa Maria sopra Minerva, der hans gravsten fremdeles kan beskues.
Fra Angelicos dype åndelighet har en inderlighet i verkene som få har kunnet overgå. Hans skolering som miniatyrist gir seg ofte tilkjenne: i fargene, den relieffløse gestaltningen og anatomien, som ikke alltid er helt korrekt, fordi det ikke interesserer ham. Teknisk sett er han den siste i Giottos linje. Selv om han ikke har fornyet den tradisjonen han fulgte, gav han den et særegent og personlig uttrykk. Hva han kanskje ville fange var selve idealet å gi synlig form til sin tro. Han har blitt kalt "maleren av serafiske drømmer" på grunn av sine unge madonnaer, sine engler og himmelsk fagre kvinnefigurer.
