Giotto

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Statue som forestiller Giotto i Firenze ved siden av Galleria degli Uffizi.

Giotto di Bondone (Giotto) (født i 1267 i Vespignano, død 8. januar 1337 i Firenze) var en italiensk maler, billedhugger og arkitekt.

Han ble født i en fattig bondefamilie i nærheten av Firenze, og som barn passet han får. Ifølge legenden skulle han ha tegnet på klipper med kritt, da kunstneren Cimabue kom forbi. En tegning av et får var livaktig og perfekt, og derfor foreslo Cimabue Giottos far at sønnen skulle bli lærling. Også mens han var lærling, viste Giotto store evner til å lage livaktige avbildninger av for eksempel fluer.

Som maler var han nyskapende og regnes som forløper for renessansen; han brøt med den meget bundne bysantinske malestilen. Forskjellen var at den datidige stilen typisk viste flate, symbolske figurer arrangert i dekorative rom, mens Giotto i stedet malte mere individuelle figurer som agerte med hverandre i et perspektiv. Hans figurer hadde skulpturelle preg, med fylde og vekt. Dette gav ham allerede i hans egen levetid mange beundrere, deriblant kongen av Napoli, Dante og Boccaccio.

[rediger] Verker

Det er bevart flere verker av Giotto. Blant de mest kjente er hans serie av bilder over Frans av Assisis liv i den øverste kirken i San Francesco. Det hersker allikevel en viss usikkerhet om hvorvidt Giotto faktisk er opphavsmannen til serien. Et annet eksempel er korsfestelsen i Santa Maria Novella i Firenze.

Hans mesterverk er loftsdekorasjonen i Capella degli Scrovegni i Padova som han ferdiggjorde omkring 1305. Der finnes 100 større scenarier som viser Jomfru Marias liv og Kristi lidelseshistorie. Malestilen var en direkte inspirasjon for Michelangelos loftsmalerier i det sixtinske kapell omkring 200 år senere. I det hele tatt var renessansens malere meget betatt av kraften i Giottos fremstilling av lidelseshistorien.

Fra ti år i Roma på pavens anmodning og en periode i Napoli er det ikke bevart altfor mange verker. Omkring 1320 vendte Giotto tilbake til Firenze, hvor han i Basilica di Santa Croce malte fresker og altermalerier. Freskene ble sterkt skadet, men man ser nok til at man kan fornemme en viss endring i hans stil mot det mer ornamenterte.