Relieff
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et relieff er et skulpturarbeid der motivet er delvis opphøyd og framhevet i forhold til et plant underlag eller en bakgrunnsflate. Ordet kommer fra fransk relief og italiensk rilievo som er dannet av det latinske relevere, det vil si «løfte opp» eller «gjøre høyere». Ordet relieff brukt i overført betydning i uttrykk som «å sette noe i relieff» betyr å framheve eller understreke noe sterkt.
Innhold |
[rediger] Kjennetegn og typer
I likhet med flate malerier og tegninger, men til forskjell fra frittstående statuer og såkalte rundskulpturer, kan relieffer bare sees fra én side. Motivet i relieffene kan være figurative eller abstrakte og inneholde dekorelementer og inskripsjoner med bokstaver, symboler og tekst. Relieffene tar mindre plass enn større skulpturer og er mer slitesterke enn malerier. De utgjør en slags mellomting mellom disse kunstartene og brukes som dekor på små og store flater, enten det er monumenter, husfasader, sarkofager, prekestoler, støpejernsovner, segl eller mynter. De tåler dessuten ofte å bli utsatt for berøring og hardt vær. Relieffene formes vanligvis i leire eller gips, støpes i bronse eller andre metaller, bankes ut eller preges, hogges i stein eller skjæres ut i tre, elfenbein eller andre materialer. De kan også være malt.
En skiller mellom forskjellige typer relieffer etter dybden på motivet i forhold til bakgrunnsplanet, særlig mellom motsetningene basrelieff (lavrelieff) og hautrelieff (høyrelieff):
- Basrelieff, lavt relieff, planrelieff eller malerisk relieff - på fransk bas relief (uttales «ba-reljeff»). Her er framstillinga bare svakt opphøyd fra bakgrunnen og ingen figurer står helt fritt fra denne. Dybdeforholdene er sterkt forkortet og sammenpresset og relieffet kan nærme seg tegningen i uttrykk. En slik type ble brukt i for eksempel assyrisk kunst.
- Hautrelieff eller høyt relieff - på fransk haut-relief (uttales «å-reljeff»), ronde-bosse, på italiensk alto relievo eller alto-relievo. Her trer motivet kraftig fram og figurene står helt eller delvis fritt fra bakgrunnen. Dette gjelder relieffer i for eksempel romersk kunst og innen nyklassisismen.
- Demi-relief er en mellomform mellom høy- og lavrelieff.
- Nedsenket relieff, dyprelieff eller hulrelieff - på fransk relief en creux, på italiensk intaglio. Her er figurene og framstillinga nedsenket inn i den plane bakgrunnen. Dette gjelder for eksempel egyptisk kunst og runesteiner.
Relieff som et begrep i billedkunsten ble for øvrig først brukt av den italienske maleren Cennino Cennini (1370-1440) omkring år 1400.
[rediger] Historie
De eldste relieffene en kjenner, stammer fra den såkalte istidskunsten. Siden har de fleste kulturfolk hatt en eller annen form for relieffer eller skulpturell flatekunst. Både sumererne, assyrerne og egypterne lagde relieffer i karakteristisk stil som de dekorerte sine steinmonumenter, steler, byggverk og kunstgjenstander med. Det samme gjaldt oldtidas middelhavsfolk, grekere og romere. De smykket alt fra gravminneer og templer til medaljonger og mynter med utskårne, uthogde eller pregede relieffer. Av utallige eksempler kan nevnes de greske Parthenonrelieffene og den 40 meter høye Trajansøylen av marmor i Roma. Relieffer er også kjent fra templer og byggverk ellers i verden, for eksempel på øya Elephanta ved Mumbai i India og tempelruinen Borobudur på Java i Indonesia.
I renessansen fra 1350 til 1650 lærte kunstnerne seg nye teknikker for å gjengi anatomi og perspektiv riktigere både i malerier og relieffer. Fra tidlig i denne perioden er Lorenzo Ghibertis berømte relieffutsmykkede bronsedører Porta del Paradiso til baptisteriet i Firenze i Italia.
I Norge finner en relieffkunst både i vikingtidas dyreornamentikk på smykker og i treskurd og i støpejernsovner med typiske relieffer av dyremotiver og kongelige emblemer.
[rediger] Kjente relieffkunstnere
Mange billedhoggere, skulptører, treskjærere, gullsmeder og keramikere, men også malere og andre billedkunstnere har arbeidet med relieffer. Listene viser et utvalg personer ordnet kronologisk etter fødselsår.
[rediger] Norske
- Christopher Borch (1817—1896), billedhogger
- Lars Utne (1862—1922), billedhogger
- Gustav Vigeland (1869—1943), Norges viktigste billedhogger, høyrelieff blant annet på Monolitten
- Dagfin Werenskiold (1892—1977), maler, billedhogger og grafiker
- Finn Christensen (1920-), grafiker, maler og billedhogger
- Dagny Hald (1936—2001) og Finn Hald (1929-) samarbeidet blant annet om små relieffer
- Per Ung (1933-), billedhugger fra Oslo
[rediger] Utenlandske
- Andrea Pisano (1270-1348), italiensk billedhogger og arkitekt
- Jacopo della Quercia (1374—1438), italiensk billedhogger
- Lorenzo Ghiberti (1378-1455), italiensk gullsmed og arkitekt
- Donatello (1386-1466), italiensk skulptør
- Luca della Robbia (1400-1482) og Andrea della Robbia (født 1435-1525), billedhoggere og keramikere fra Firenze, onkel og nevø
- Alessandro Algardi (1598-1654), italiensk billedhogger
- Giovanni Lorenzo Bernini (1598-1680), italiensk billedhogger, arkitekt og barokkmaler.
- Pierre Puget (1620—1994), fransk barokkmaler, billedhogger og arkitekt
- Rombout Verhulst (1624-1698), nederlandsk billedhogger
- Paul Gauguin (1848-1903), fransk maler
- César Domela (1900—1992), nederlandsk maler og installasjonskunstner
[rediger] Se også
|
|
