Galtung

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Galtung er navnet på to norske slekter uten påvist innbyrdes sammenheng.

[rediger] Den gamle slekten Galtung

Den første, opprinnelig kalt Galte, tilhørte det noen kaller «uradelen» i middelalderen. Slekten døde ut i mannslinjen omkring 1413. Et spesielt kjent slektsmedlem er riksråden Gaute Eiriksson som hadde en galte av villsvin i sitt våpenskjold. Slekten hadde fra ca. 1190 sitt sete på Torsnes i Hardanger.

[rediger] Den nålevende slekten Galtung

Den andre er en slekt som kan føres i mannslinjen tilbake til 1519. Tilknytning i mannslinjen til den første ætten er ikke kjent. Det er blitt anført at den nålevende slekten Galtung nedstammer fra den andre slekten gjennom kvinnelinjer, men noen anser heller ikke dette som tilstrekkelig bevist. Den nålevende slekten tilhørte en innflytelsesrik slektskrets i Hardanger-området, bl.a. på gårdene Aga og Torsnes, samt med flere kjente sjøoffiserer og admiraler. Den nålevende slekten har også en villsvinsgalte i slektsvåpenet.

Av denne slekten fikk admiralen Lauritz Galtung fra Hardanger et adelsbrev fra unionskongen i 1646/1648, med uttrykk for at det var en bekreftelse på et eksisterende adelskap. Den sterkt adelsorienterte historikeren H. J. Huitfeldt-Kaas, anførte i en artikkel fra 1885 at slekten inngikk såkalte «ulikebyrdige ekteskap» i perioden 1670-1870, og at det førte til at adelskapet falt bort. Hele slekten levde omkring 1800 i bondestand, bl.a. på den gamle ættegården Torsnes i Jondal, Hardanger, der slektsmedlemmer fortsatt bor. Fra slutten av 1800-tallet lever deler av slekten i borgerstand, bl.a. som embedsfolk, byborgere, leger, tannlege, gullsmed, advokater og andre jurister. Denne slekten er tatt med i Danmarks Adels Aarbog.

Til slekten hører bl.a. samfunnskritikeren og fredsforskeren, professor Johan Galtung, komikeren Rigmor Galtung, stortingsrepresentant Bjørg Hope Galtung og familien Galtung Døsvig i Bergen, mens den landssviktiltalte Gunvor Galtung Haavik bare var oppkalt med slektsnavnet.