Gunvor Galtung Haavik
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gunnvor Galtung Haavik (født 1912, død 5. august 1977) var en norsk utenrikstjenestemann som var sovjetisk spion.
I årene 1932-33 studerte hun medisin ved Det kgl. Frederiks universitet i Oslo. Hun oppgav medisinerstudiet og utdannet seg som sykepleierske ved Norske Kvinners Sanitetsforening sin sykepleieskole i Oslo. Haavik arbeidet ved sykehusene i Bærum, Odda og Oslo, og i krigsårene ved sykehuset i Bodø. I 1946 ble hun ansatt som sekretær og tolk i Utenriksdepartementet. Hun søkte på denne stillingen, angivelig fordi hun hadde lært seg russisk i 1930-årene gjennom kontakt med en russisk flyktning i Norge og ønsket å opprettholde og videreutvikle sine russiskkunnskaper.
I 1947 begynte hun som fullmektig ved ambassaden i Moskva, og lot seg verve av KGB. Etter 8 år i Moskva ønsket hun å reise tilbake til Norge og ble overflyttet til en stilling i Utenriksdepartementet i 1955. I 22 år, frem til hun ble arrestert av norsk sikkerhetspoliti på Kastellet stasjon på Ekebergbanen den den 27. januar 1977, hadde hun jevnlig kontakt med sine russiske føringsoffiserer.
Galtung Haavik var godt likt og vel betrodd av sine overordnede i Moskva. Så betrodd at hun ble overlatt kurérposten for å forhindre at den kom i KGBs hender, men hjemme i sin leilighet i Moskva lot hun KGB åpne den hemmelige korrespondansen.
Rettssaken mot henne, som var berammet til den 14. november 1977, ble avlyst da Galtung Haavik døde av hjertesvikt i Drammen kretsfengsel, før hun kom for retten for landsforræderi og spionasje. Forbrytelsene hun var tiltalt for hadde en strafferamme på 21 års fengsel.
