Gastroøsofageal refluks
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 |
|
|---|---|
| Endoskopisk bilde av en forsnevring av spiserøret ved overgangen til magesekken, som skyldes kronisk gastroøsofageal refluks hos en pasient med sklerodermi. | |
| ICD-10 kode: | K21 |
| ICD-9 kode: | 530.81 |
Gastroøsofageal refluks er en svakhet i lukkefunksjonen mellom magesekken og spiserøret slik at surt mageinnhold kommer opp fra magesekken til spiserøret. Av og til sees dette samtidig med mellomgulvsbrokk, hiatushernie, som innebærer at øvre del av mavesekken glir opp igjennom åpningen i mellomgulvet. Da ser det ut som en poseaktig utvidelse av nederste del av spiserøret, der det kan legge seg matrester, tabletter eller mavesyre.
Når den sure mavesyren kommer opp i spiserøret og eventuelt opp i munnen ved sure oppstøt, kan det dannes etseskader på slimhinnen i spiserøret som kalles spiserørsbetennelse / øsofagitt.
Det sure maveinnholdet kan også gi en spesiell etsing i tannemaljen. Slik etsing i tannemaljen sees også ved bulemi, spiseforstyrrelser med oppkast, og kan være årsak til første varsel til helsepersonell om pasient med slike problemer.
Vanlige symptomer er:
- Halsbrann
- Sure oppstøt
- Magesmerter
Figur av stadier av hiatushernie/ mellomgulvsbrokk.
[rediger] Undersøkelse/utredning
Siden tilstanden gir smerter i brystet er det viktig å utelukke hjertesykdom ved å måle blodtrykk, puls, undersøke hjertefunksjon ved å utelukke vann i lungene, hevelse i bena, hudfarge og lytte etter hjerteklaffefeil. EKG kan være aktuelt.
Gastroskopi er en undersøkelse som ofte gjøres på sykehus eller poliklinikk eller hos spesialist i indremedisin. En bøyelig fiberoptisk "slange" føres gjennom munnen, ned i spiserør, mavesekk og tolvfingertarm. Slimhinnen blir inspisert hele veien og det kan fastslåes om det er etseskader, sår eller ondartede forandringer. Det er mulig å ta vevsprøver til undersøkelse med mikroskop.
[rediger] Behandling
Ved kraftig overvekt vil fettvev i bukhulen øke trykket i buken og bidra til tilstanden. Vektreduksjon er da en effektiv behandling hvis den er mulig å gjennomføre.
Nikotin stimulerer produksjonen av saltsyre, NaCl i mavesekken. Røykeslutt og slutt med snus eller andre nikotinprodukter som nikotintyggegummi vil redusere eller fjerne plagene.
En stressete livssituasjon og eventuelt uregelmessige måltider vil forværre tilstanden. Om legen har flaks kan det hende at pasienten greier å følge råd om måltider og stressnivåendring.
Ved sure oppstøt vil syrenøytraliserende medisiner, (blant andre Link, Balancid og Novulacid) akutt nøytralisere saltsyren og lindre plagene.
Syrenøytraliserende midler som danner et geleaktig belegg på slimhinnen (Antepsin, Gaviscon) vil ha en litt mer langvarig bedring.
Det finnes flere mer moderne midler som reduserer produksjon av saltsyre fra slimhinnen i mavesekken. De første av disse var H2-reseptorantagonister, cimetidin(Tagamet, Cimal, Cimetidin), ranitidin (Zantac, Ranitidin) og famotidin (Pepcid, Pepcidin,Famotal, Famotidin).
Nå brukes oftere mer moderne Protonpumpehemmere: omeprazol (Losec, Omeprazol), lansoprazol(Lanzo, Lansoprazol) og esomeprazol (Nexium).
