Glaukom
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 |
|
|---|---|
| ICD-10 kode: | H40-H42 |
| ICD-9 kode: | 365 |
| ICPC-2: | F93 |
| DiseasesDB | 5226 |
Glaukom (latin glaucoma, grønn stær). Øyelidelse hvor det er svinn (ekskavasjon) av de netthinnenervene som trer inn i synsnerven. Kan føre til synstap i form av synsfeltsutfall, og i verste fall til blindhet.
Innhold |
[rediger] Øyets væskebalanse (normal fysiologi)
Øyets fremre og bakre kammer (foran og bak regnbuehinnen) er fylt av klar væske som produseres kontinuerlig ved at det på innsiden av regnbuehinnen er blodårer som det siver væske ut av. Overskuddet må følgelig dreneres bort. Dette kammervannet strømmer ut av pupillen og inn i fremre kammer hvor det blir sugd opp av kanaler (Schlemms kanaler) som ligger i kammervinkelen like utenfor kanten av hornhinnen.
[rediger] Etiologi og patogenese
Glaukom er en sykdom som vanligvis debuterer etter fylte 50 år. Den består i svinn av nervetrådene som utgår fra synsnerven inne i øyet. Det er flere mulige årsaken til av disse nervene svinner hen, men det vanligste er forhøyet trykk inne i øyet.
Skaden ved høyt trykk oppstår ved en svakhet i øyeeplet der synsnerven forlater øyet. Ved øket trykk i øyet trykkes synsnerven noe bakover. Nervene fra netthinnen som samler seg i synsnerven presses over kanten av øyeeplet og blir etterhvert mer skadet. Etterhvert som sykdommen utvikler seg vil dette føre til synsfeltsutfall som progredierer fra periferien og inn mot sentrum.
Det kan være en arvelig komponent til sykdommen.
[rediger] Høytrykksglaukom
Glaukom med trykk over 22 mmHg. Det finnes en akutt og en kronisk type:
[rediger] Akutt vinkelblokkglaukom
Akutt vinkelblokkglaukom er en kraftig økning i øyetrykket som gir betydelige smerter. Disse kan bli misoppfattet som hodepine eller mavesmerter. Oftest vil slike trykk gi rødt øye.
Den akutte trykkøkningen skyldes en blokade av kammervinkelen (se over), og hindrer dermed drenasje av kammervæsken med påfølgende opphopning av væske. Årsak til blokkasje av kammervinkelen kan være trangt forkammer (særlig hos langsynte og asiater), proteiner eller linserester (etter linseknusning) som setter seg fast i Schlemms kanal (se over).
[rediger] Kronisk glaukom
Dette er på mange måter den farligste formen, fordi den sjelden oppdages av pasienten selv før den har gått veldig langt. Vanligvis økes øyetrykket over lang tid, uten at pasienten merker noen forandring.
Forandringene manifesterer seg i form av synsfeltutfall (blinde felter i synsfeltet). Synsfetutfallene begynner perifert (ytterst) i synsfeltet, og progredierer deretter innover. Det betyr at det siste som er igjen er selve sentralsynet (skarpsynet), hvilket gjør at man fortsatt kan lese og se på tv selv om man har store glaukomskader. Det er også grunnen til at det tar lang tid før pasientene oppdager sykdommen på egenhånd. Den oppdages enten ved rutinemessig trykkmåling, eller ved oftalmoskopi (at man kikker på øyenbunnen) av papillen og finner ekskavasjon av denne.
[rediger] Normaltrykksglaukom
Glaukom med trykk mellom 10 og 22 mmHg.
Dette er en tilstand hvor man ved å se på papillen (der hvor optikusnerven går ut av øyet) kan se at det er svinn av nervetråder, men ikke kan måle forhøyet trykk i øyet. Årsaken til at det nervetrådene svinner hen er ukjent.
[rediger] Symptomer
Symptomene er svært ulike fra den akutte til den kronisk formen:.
Akutt vinkelblokkglaukom innebærer ofte rødt øye, smerter og kvalme. Hvis det får stå lenge nok vil det oppstå en varig skade på synsnerven med synstap som følge.
Kronisk og Normaltrykksglaukom innebærer ikke så fremtredende symptomer. Her er det en gradvis progresjon av synsfeltsutfall fra periferien mot sentrum.
[rediger] Behandling
[rediger] Medikamentell
Høytrykksglaukom kan behandles med trykksenkende øyedråper og medikamenter som enten hemmer produksjonen av kammervann, eller som bedrer drenasjen.
Ved akutt vinkelblokkglaukom som skyldes for trang kammervinkel er det viktig å få pupillen til å trekke seg sammen for å øke denne vinkelen og dermed bedre drenasjen. Til dette brukes parasympatomimetiske medikamenter (f.eks. [pilocarpine]]).
[rediger] Kirurgisk
[rediger] Laser
Ved laserbehandling av glaucom sendes mange blink med laserlys gjennom hornhinnen og inn i kammervinkelen mellom iris og innsiden av kanten av hornhinnen. Det brennes en åpning inn til kanalen og dreneringen bedres.
[rediger] Drenasje
Ved operasjon av glaucom skjæres en flik på litt over 1x1 mm og det fjernes litt vev mellom kanalen og fremre kammer. Dette er antagelig det minste operasjonsfeltet i hele medisinen. Operasjonen utføres med mikroskop og det brukes tråd som er for tynn til å sees med det blotte øyet.
[rediger] Trykkmåling i øyet
[rediger] Manuelt
Den enkeste måten å vurdere trykket i øyet er å trykke forsiktig på øyeeplet med 2 fingre. Trykkes den ene fingren hardere kjennes det at øyeeplet blir hardere. Dette er en grov metode som kan skille svært høyt trykk fra lavt trykk, men som ikke er anbefalt til vurdering av moderat forhøyede trykk.
[rediger] Instrumentelt
Schiøtz tonometer er et enkelt måleinstrument som settes på hornhinnen når pasienten ligger på ryggen og ser opp i taket. Det dryppes en dråpe bedøvelse i øyet først. Nederste delen av tonometeret er del av innsiden av en kule som passer på formen på hornhinnen. I sentrum er en stang igjennnom et hull med diameter 2-3 mm. Vekten av stanga og lodd som kan legges på trykker hornhinna inn. En skala som indikerer hvor mye stanga trykkes inn avleses. En tabell angir trykket i øyet ved forskjellig grad av inntrykking og forskjellige vekter.
Schiøtz tonometer ble konstruert av en norsk øyelege på begynnelsen av 1900 tallet og ble brukt over hele verden før man fikk bedre og mer nøyaktig utstyr.
Hos øyeleger og på øyeavdelinger brukes spaltelamper som har trykkmåler med applanasjonstonometri som vanlig tilleggsutstyr.
En spaltelampe er et stativ der pasienten sette haka og pannen mot to bueformede støtter. Øyelegen ser på øyet med et mikroskop med litt liten forstørrelse. Det er en lyskilde som sender en spalte med lys inn i øyet fremover på skrå.
Applanasjonstonometeret er en glassblokk med en flat side som trykkes mot hornhinnen. En fjær med regulering kan justere presset mot øyet og kraften i øyeblikket kan avleses. Øyelegen kan se igjennom glassblokken med mikroskopet. Der glasset trykker mot hornhinnen er det risset en eller to sirkler i glasset. Når det dryppes en fargevæske (fluorescein) kan fargen sees på utsiden av feltet der glasset trykker mot den runde hornhinnen. Ved variasjon i trykket øker eller minker farge-ringen i forhold til de rissede sirklene. Applanasjonstonometeret gir en mye bedre trykkmåling enn Schiøtz Tonometer.
Nyere utstyr bruker en strøm med luft mot hornhinnen som bestemmer trykket. Dette brukes også hos optikere.
