Golda Meir
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Golda Meir (født 3. mai 1898, død 8. desember 1978) israels fjerde statsminister ifra 17. mars 1969 til 1974.
Født Golda Mabovitz i Kiev, Russland (nåværene Ukraina). Hun emigrerte sammen med familien sin til Milwaukee, Wisconsin, i 1906. Der tok hun lærerutdannelse og underviste i det amerikanske skolesystemet.
Hun sluttet seg til Poalei Zion (Den Zionistiske arbeiderorganisasjonen) i 1915 og emigerte til Palestina med sin mann, Morris Myerson, i 1921. Han døde i 1951. Hun skiftet til det hebraiske navnet Meir («å brenne strålene») i 1956.
Hun flyttet til Tel Aviv i 1924 hvor hun innehadde en mengde forskjellige stillinger i fagforeningen og kommunale nemder før hun ble valgt inn i Knesset i 1949. Arbeidsminister (1949–1956) og utenriksminister (1956–1966).
Da hun ble statsminister etter Levi Eshkols død, var hennes regjering ødelagt av interne stridigheter mellom koallisjonspartiene. Disse stridighetene, strategiske feilberegninger og mangelen av lederskap resulterte i Yom Kippur krigen. Golda Meir trakk seg som statsminister og ble etterfulgt av Yitzhak Rabin.
| Forgjenger: Levi Eshkol |
Israels statsminister |
Etterfølger: Yitzhak Rabin |
