Grace Dieu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Dette skipet eller «great ship» som ment storskip, hevdes å være noen av de største middelalderlige fartøyer noensinne i Europa. Og nærliggende marinearkeologiske undersøkelser som blant annet var gjort av det berømte arkeologiske TV-teamet Time Team i 2005 for TV-kanalen Channel4 forsterker denne påstanden.

Vraket etter «Grace Dieu» er fremdeles å finne i bunnen av elven Hamble selv om det bare er snakk om spanter og bunnplanker tilbake som likevel kunne gir et solidt inntrykk av dimensjonene som gjør «Grace Dieu» enestående i sin samtid.

Displasement: 1400 ton, 2.750 tonn etter moderne beregning.
Lengde: 218 engelsk fot eller 66,4 m.
Bredde: 50 engelsk fot eller 15,2 m.

Disse dimensjonene over «Grace Dieu» hadde vært objekt for debatt om vrakets opprinnelse ved slutten på 1800-tallet da man trodde først at det var et moderne fraktfartøy eller et langskip fra Danmark, dette blir senere tilbakevist idet man kom over kongelige dokumenter fra 1400-tallet om et storskip som brant ned i 1439 ved lynslag og sank i den grunne elven. Vraket vist seg å være rester etter sin samtids største fartøy i Atlanteren, «Grace Dieu» som blir bygget og sjøsatt i 1418 som en av flere storskip som var blitt bygget og rustet for krig mot Frankrike.

[rediger] Krigen

Hundreårskrigen blir gjenopptatt av det nye kongehuset Huset Lancaster i England ved Henrik Vss overtakelse av tronen og man begynner å planlegger en ekspedisjon til Frankrike i hensikt på å fullfører ambisjonene om en engelsk erobring og man hadde forstått viktigheten av å sikret overgangene på Kanalen mellom de to lander. Piratvirksomhet i de første femten år av 1400-tallet var skjulte brudd på våpenstillstanden dersom begge parter leiet inn skipskapteiner med deres skip fra egne havn som andre land og det fulgt til en vekst i sjørøveri og forstyrrelse på kommunikasjoner over Kanalen. Henrik 5. kunne ikke ignorere en slik trussel dersom franskmennene kunne leie inn skip fra andre land og deretter ruster ut den kongelige flåten med nye skip- ved 1413 var det bare 8 skip, ved 1419 skulle kongen ved sin død ha 36 skip i egne kontroll.

Storskipene som «Grace Dieu», «Trinity Royal», «Holighost de la Tour» og «Jesus» var primært bygget som motstykke mot den formidable trusselen som flere store genoesiske storskip representert med ny teknologi. Disse var karavellbyggede karack med rommelige, rundformet skrog, høy forkastell på et stort baug og lavere, men lange akterkastell bak som lå høyt opp over vannet vanligvis på 400 tonn eller mer. Et genoesisk skip, «Sancta Maria & Sancta Brigida» var tatt av engelsk pirater og siden beslaglagt inn i Royal Navy i 1410 og der kunne man ved egne syn realisere at den nye typen karack representert en fare for egne skip som var balinger eller kogge opptil 220 tonn. Dette fikk engelskmennene til å bygger klinkerbyggede karacker.

«Grace Dieu» aldri så kamp og seilt bare et tokt fra Southampton under William Payne i 1420, men allerede da hadde trusselen fra de genoesiske skipene blitt fjernet i forveien som under Slaget ved Harfleur i 1416 og flere andre sjøsammenstøter hvor opptil åtte genoesiske skip på 400 til 600 tonn var tatt.

[rediger] Konstruksjonen

«Mary Rose» og «Grace Dieu» begge var bygget i klink dersom karavellsmetoden kom ikke til Nord-Europa før ved begynnelsen av 1500-tallet og dessuten skilte de første engelske karacker seg ut ved å være bygget først med bunnplankene og spantene på samme måte som vikingskipene fire hundre år før, skjelettsbygging som i senere skip var ennå ikke kjent for de engelske skipsbyggerne. «Grace Dieu» har enorme spanter som det blir hamret lange nagler gjennom til plankene som blir lagt i hud eller garnering, bordkledning på hele tre planker eller hud. Deretter lagt man brede bjelker på tvers av skroget som på andre handelsfartøyer den gang.

Karack bygd i klink kunne også kalles holk som også hadde blitt videreutviklet fra koggen.

Et krigsskip den gang baserte sitt krigsformål på bombardement med prosjektilsvåpen og deretter var høyde viktig, forkastellen skulle skyves over et fiendtlige skips ubeskyttede midtskip eller dekk for deretter å kaste ned stein, bolt og pil og selv droppet ankeret ned med et brak. «Grace Dieu»s forkastell var 52 engelsk fot eller 16 m over vannlinjen og det høyeste punktet av skroget dersom akterkastellet lå lavere. I sjøslag søkt man å skyver egne forkastell over på motpartens skip og når man ment å ha redustert motstanden, skulle man bordet motpartens skip til slutt, det var slik sjøslag var utkjempet skip mot skip under 1400-tallet.

Dessuten var «Grace Dieu» det første dokumenterte tremastede skip med fullrigg for i tillegg til den massive stormasten med en stor mastekurv på toppen hadde det vært en mesan på aktermast og en fokk på foreste mast ( kan også betyr råseil i tidlige tider ) dersom tomastede karacker var regelen fram til midten av 1400-tallet med bare stormasten med råseil og aktermast med mesan seil den gang. «Grace Dieu» med sin størrelse kan ha vært nødt til å ha en ekstra seil forutover for manøvering.

«Grace Dieu» hadde et mannskap på 250 mann og tre kanonskyts, kunne dessuten ha et stort antall soldater om bord i tillegg til disse 250 fra før.