Granitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Granitt

{{{bildetekst}}}
Hovedmineral:	kvarts, alkalifeltspat, plagioklas
Gruppe:	magmatisk
Tetthet i g/cm³:	1,74 - 2,80 gj. 2,64
Bruksområde:	byggningstein, brostein, m.m.
Annet:
Liste over bergarter

Granitt er en magmatisk bergart som er dannet av kvarts, feltspat og glimmer, der feltspat normalt sett utgjør hoveddelen. Kvartsinnholdet SiO₂ kan variere fra 20 til 60%. I tillegg til hovedkomponentene kan granitt inneholde spor av mineraler som magnetitt, ilmenitt, apatitt, pyritt, zirkon, allanitt og/eller granat.

[rediger] Gode spalteegenskaper

En spesiell egenskap ved granitt er at den har gode spalteegenskaper, og lar seg ganske lett dele i tre retninger, den er anisotrop.

Granitt er den mest utbredte dypbergarten i Norge og dekker mangfoldige kvadratkilometer. Hos en dypbergart har magmaet størknet nede i dypet (jordens indre) under høy temperatur og stort trykk. Avkjøling har skjedd langsomt over lang tid, derfor ligger krystallene i samme mønster (krystallstruktur) og de har omtrent samme størrelse. Krystallstrukturen er også velutviklet av samme grunn, og kløven er god i alle retninger.

Kløyvingsretningene står vinkelrett (90 grader) på hverandre og kalles liggekløvplanet, ståkløvplanet og busten. Kløven er ikke alltid like god i alle rettninger. Busten har generelt dårligst kløv, fordi mineralene i steinen ligger i lang- og liggekløvrettningen. Dette særtrekket gjør granitten godt egnet til produksjon av bruksstein som: brostein, murblokker, gravminner og bygningsstein (gulvflis, trapper, veggplater, kanter m.m.). Norsk granitt brukes mest til bygningssten og ikke i særlig grad til gravminner.

Gneisgranitter har de beste kløvegenskapene, mens porfyrgranitter har dårligere kløvegenskaper.

[rediger] Gneisgranitt

Ikke all granitt egner seg til steinbruddsvirksomhet, eller er av økonomisk interesse. Mye av granitten har en stripete struktur som kommer av at den er en blandingsbergart. Disse granittene har vært utsatt for en termisk og mekanisk belastning i løpet av dannelses prosessen. De er ikke rene magmatiske bergarter, men i grenseland til å være metaforfe bergarter. Men denne forandringen (metamorfen) er ikke fullstendig og de er derfor litt av begge, og kalles gneisgranitter.

[rediger] Flere farger

Ettersom det granitt oftest inneholder mest feltspat er det denne som bestemmer fargen, normalt hvitaktig, rosa eller rød. Unntaksvis kan fargen være grønnlig, eller mørk. Bergarten med handelsnavnet Svart granitt er ingen granitt i geologisk forstand.

[rediger] Noen granitter

Østfoldgranitten finnes ved riksgrensen mot Sverige, Iddefjorden, ved Fredrikstad, Sarpsborg og på Hvalerøyene. Endel av denne granitten har en rødlig farge, men mye har en grå farge, og kalles grå granitt. Den grå granitten tas særlig ut i Iddefjorden, og kalles Iddefjordsgranitt, og er middels kornet, gråhvit og med noen korn i svart og grått. Den norske grå granitten brukes mest til bygningssten. Monolitten, i Vigelandsanlegget (Oslo) er laget i ett stykke granitt fra Østfold. Grå granitt som brukes til produksjon av gravminner i Norge, kommer fra Finland.
Drammensgranitten er rød, ganske grovt kornet og utgjør den viktigste granitten i Oslofeltet. Den har handelsnavnet Røykengranitt og er en rødbrun granitt. Den innholder mye kvarts (SiO₂ ), og er derfor en hard bergart som har gode kløvegenskaper. Busten er derimot noe dårlig kløvegenskap. Den er relativt grovkornet, ofte med hvite eller grønne krystaller, og brukes mest til bygningsstein, men også til gravminner.
Grimstadgranitten er grovt kornet og har en forholdsvis kraftig rød farge.
Hvit granitt er ikke en granitt, men en dioritt. Men den går under handelsnavnet hvit granitt og finnes ved Støren og Tolga.
Svart granitt finnes ikke i Norge, men i Finland.
Røde granitter. Sør-vest i Sverige finnes flere gode kvaliteter av rød granitt. Mest kjent er nok granitten fra Vånga og Bohuslän.
Førdegranitten er en mer grå-svart granitt med lysere parti som gjerne er litt rosa eller rødlige.

[rediger] Galleri

Her er et lite galleri av granitter. De fleste har en polert og blank overflate. Klikk på bildet for å se det større.

Rød granitt (Vånga i Sverige) - polert overflate.	Bohus-granitt (Bohuslän i Sverige) - polert overflate.	Grå granitt - polert overflate.	Grå granitt - brudd overflate.
Lys granitt, som ikke er en granitt, men en dioritt - polert overflate.	Lys granitt - brudd overflate.	Svart granitt - polert overflate.	Svart granitt - brudd overflate.
Førde granitt - ru naturoverflate.