Gregoriansk kalender

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pave Gregor(ius) XIII

Den gregorianske kalenderen er den kalenderen vi bruker i Norge i dag, og den ble innført i Roma i 1582 av pave Gregor XIII (f. 1. januar 1502, d. 10. april 1585). Gregor XIII var pave fra 1572 til 1585.

Denne kalenderen erstattet den julianske kalenderen som Julius Cæsar innførte i år 46 f.Kr.

Innhold

1 Bakgrunn
2 Innføring
- 2.1 I Norden
  - 2.1.1 Tider for innføring
3 Kalender

[rediger] Bakgrunn

Kalenderen skulle korrigere det faktum at den julianske kalenderen var 0,0078 døgn lengre enn det tropiske året som årstidene følger, eller 11 minutter og 14 sekunder. Et tropisk år varer 365,24219878 døgn. Ved overgangen fra den julianske kalenderen i 1582 var det oppstått et avvik på 10 dager. Dagen etter den 4. oktober 1582 ble derved den 15. oktober 1582.

Den Gregorianske kalender har derfor 365 dager, pluss skuddår hvert 4. år, bortsett fra år som er delelige på 100. År som er delelige på 400 er likevel skuddår.

Det vil si at år 1996 er skuddår, 2000 er skuddår, 2004 er skuddår, men 2100 er ikke skuddår. Dette gir en årslengde på 365,2425, noe som gir et avvik fra det tropiske året på kun 3 dager per 10.000 år.

[rediger] Innføring

Romerkirken lot torsdag 4. oktober følges umiddelbart av fredag 15. oktober 1582.

Norsk kalender for første halvår 2008, med månefaser, formørkelser og solverv

[rediger] I Norden

I Danmark og Norge brukte vi den julianske kalender til søndag 18. februar 1700. Da "hoppet" kalenderen til mandag 1. mars, som var første dato etter at den gregorianske kalender var innført.

På Island og Færøyene ble den nye kalenderen innført noe senere, ved at lørdag 16. november ble etterfulgt av søndag 28. november.

Sverige (og dermed Finland) forsøkte en gradvis overgang. Planen deres var å utelate skuddårsdagen i år 1700, deretter 7 dager i november, deretter droppe skuddårsdagen i hhv. 1704, 1708 og 1712. De gjennomførte det første trekket, men så ble det hele glemt. Kong Karl XII måtte derfor i 1711 gjenoppta arbeidet med å få orden på den svenske kalenderen. I 1712 gikk svenskene tilbake til den julianske kalenderen, ved å ha 30 dager i februar. Først i 1753 gikk de over til den gregorianske kalenderen, ved å hoppe fra 17. februar til 1. mars. Mer om dette under Svensk kalender.