Gruk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gruk er en type kort og aforistisk dikt, oppfunnet på 1930-tallet av den danske poeten og vitenskapsmannen Piet Hein, som skrev over 7000 av dem fram til sin død i 1996. En karakteristisk gruk er kortfattet, konsist og nøyaktig formulert, med finurlig rim, og inneholder et element av ironi, paradoks eller satire. De mest konsentrerte av dem ligner på japanske Haiku-dikt.
De første grukene ble publisert under signaturen Kumbel Kumbel i avisen Politiken kort etter at Tyskland okkuperte Danmark i april 1940. Disse var ment å oppmuntre danskene til å holde motet oppe under okkupasjonen, og inneholdt en kodet, subversiv oppmuntring til passiv motstand.
Grukene spenner fra hverdagslige iakttakelser som at ristet brød er greie, (når de bare ikke oser -da skal de ha to minutter mindre), eller at kaffe uten kaffe er ganske særlig sunt - (men man føler seg litt fjollet når man sitter og rør rundt) til evighetens perspektiv hvor øyeblikket er som et liv. I tillegg var han av og til skarp som i isme-kommentaren:
-
-
- Du som vil frelse verden
- og vil allting gjøre vel -
- Du skal starte i dens midte,
- Den begynner med deg selv.
-
(løselig sitert av hensyn til copyretten)
Flere av hans gruk ble overført til engelsk av ham selv.
Ordet gruk sies være en sammentrekning av grin («latter») og suk («sukk»). Dette ble dementert av Hein selv som sa at han hadde tatt ordet rett ut av luften.
