Hår
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hår er i videste forstand alle slags trådformede utvekster som kan finnes på mange slags organismer. Hår hos andre pattedyr enn mennesket kalles pels.
Hår hos virveldyr, spesielt pattedyr, består av keratin. Keratin er det samme stoff som negler dannes av. Hår er dødt materiale som vokser hele tiden. Hår felles vanligvis med jevne mellomrom, og hår kan vanligvis kuttes uten at det fører til smerte. Å dra i hår, derimot, er smertefullt, fordi håret sitter festet til huden.
Mennesket er i forhold til de fleste andre pattedyrene uten synlig hårvekst på kroppen. Det er likevel små hår over det meste av menneskekroppen, men de er så og si usynlige. Slike små hår kaller man velushår.
Synlig hår kalles terminalhår. Menneskets viktigste ansamlinger av synlig hår fins på hodet og hos menn som skjegg i ansiktet. Ellers har mennesker også synlig kroppshår flere steder, dette begynner vanligvis å gro når man kommer i puberteten.
Begge kjønn har vanligvis hår i armhulene og på kjønnsorganene. Utviklingen av kjønnshår er vanligvis et av de første tegnene på at man har kommet i puberteten. Menn har hår over kjønnsorganene og på pungen og øverst på penis, mens resten av penis er uten hår. Kvinner har vanligvis genitalområdet dekket av hår i en trekantet formasjon.
Menn har vanligvis mer terminalhår enn kvinner, ikke minst på ben og armer. Det er likevel store individuelle variasjoner, og variasjoner mellom ulike folkegrupper. Kvinner får gjerne noe hår på armene og nederst på bena, men dette, samt håret i armhulen, er det mange steder vanlig for kvinner å barbere bort.
Hodehåret og skjegget er noe mennesker til alle tider og over hele verden har pleiet omhyggelig og formet på forskjellige måter. Om dette, se frisyre.
[rediger] Se også
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
