Henrik Stampe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Henrik Stampe (1713 - 1789) var en dansk jurist, generalprokurør og statsminister.

[rediger] Biografi

Etter å ha bestått teologisk embetseksamen i København studerte Stampe filosofi, jus, matematikk og fysikk i Marburg, og endte med jus som sitt hovedstudium. Fra 1741 var han professor i filosofi ved Københavns Universitet etter å ha tapt konkurransen om et professorat i rettsvitenskap til Peder Kofoed Ancher.

Fra 1753 var Stampe professor juris og samme år ble han også generalprokurør, hvilket gav ham sete i kanselliet. Generalprokurøren var datidens juridiske konsulent for konge og regjering, og han hadde også plass i Høyesterett.

[rediger] Ettermæle

Stampe er spesielt kjent for sine erklæringer, en rekke juridiske betenkninger, som han utarbeidet i sin egenskap som generalprokurør. Disse er senere gitt ut og anses som gode eksempler på dyktig forvaltning i eneveldets Danmark-Norge. Selv om eneveldets embetsapparat var snirklete og hadde samme personer i mange embeter, holdt Stampe etter inspirasjon fra Montesquieu fast på at i hvert fall den dømmende makt måte være adskilt fra den utøvende. Stampe ble slik en av de tidligste forkjempere for rettssikkerheten.