Heraldisk stil
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Heraldisk stil er en stiliseringsteknikk som er typisk for figurer og farger (tinkturer) i våpenskjold.
Gode eksempler på heraldisk stil ses i malte våpenruller fra middelalderen, samt i moderne våpentegninger fra skandinaviske land, Sveits og til dels andre europeiske land.
Heraldisk stil går ut på å fremheve det særegne og karakteristiske ved det som skal avbildes, samt utelate det unødvendige. Figurer skal være tydelige og lett kjennelige, mens farger skal være rene og uten nyanser. Figurene blir dermed mer ornamentale, grafiske og abstrakte typer, mens de blir mindre naturalistiske og individuelle.
Typiske figurer i heraldisk stil er løve, ørn, tårn, lilje og rose.
Heraldisk stil går på tvers av stilhistorien, selv om noen stilarter, særlig barokk og rokokko, går langt i å framstille våpenfigurer naturalistisk og med liten stilisering.
I norske kommunevåpen brukes etter ca. 1930 den såkalte flatestilen, som i hovedsak går ut på at figurene avbildes som flater uten perspektiv, skyggelegging eller fargenyanser. Det blir dermed en figurs silhuett eller omriss som blir det avgjørende, f.eks. blir en kule gjengitt som en flat skive. Følgelig er ikke alle figurer egnet til å bli gjengitt i flatestilen eller til å bli brukt i nyere, norske offentlige våpen som normalt blir avbildet i flatestil. En varm talsmann for flatestilen var førstearkivar i Riksarkivet og kunstner Hallvard Trætteberg, som også har tegnet det norske riksvåpen og statlige våpen og merker på denne måten. Trætteberg la et teoretisk grunnlag for flatestilen i sin avhandling om "Heraldiske farvelover" i det svenske skriftet "Meddelanden från Riksheraldikerämbetet".
Flatestilen er gjennomført i avbildningene av en del norske slektsvåpen i Hans Cappelens bok Norske slektsvåpen (2. utgave Oslo 1976).
I andre land er det også mange avbildninger av offentlige våpen i flatestil, særlig Sverige, men også i Finland, Sveits og Skotland. I Danmark og flere andre europeiske land brukes flatestilen i noe mindre grad. I England er det mer bruk av perspektiv, skyggelegging og fargenyanser, selv om disse virkemidlene er blitt dempet noe ned i offisielle våpenavbildninger fra de senere år.
