Herold
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Herold (eng.: herald, fr.: herault og tysk: Herold) er betegnelse på en person som kan ha en eller flere av følgende funksjoner:
- utroper
- leder av seremonier
- arbeider med våpenskjold og lignende kjennetegn.
Betegnelsen herold brukes også om en som kunngjør noe og en talsperson. Flere aviser i utlandet har ordet Herald eller Herold i navnene.
Av ordet herold er dannet uttrykket heraldikk om våpenskjold som fagområde.
I middelalderen fungerte herolder som ledere av turneringer, som diplomatiske sendebud mellom fyrster og som fagfolk for å lage, samle og holde oversikt over våpenskjold. Det er fortsatt bevart fortegnelser over våpenskjold, våpenruller, fra flere av disse.
Helt fra middelalderen har heroldene hatt egne embetsnavn med geografisk eller heraldisk tilknytning. Heroldenes embetsdrakt er særlig en våpenkappe (engelsk: tabard) over skuldrene, med motiv fra våpenskjold foran og bak.
I dag er det offisielle herolder blant annet i England, Skottland, Canada og Sør-Afrika. De britiske heroldene er fortsatt både utropere, ledere av seremonier og fagfolk for nye og gamle våpenskjold. De inngår i College of Arms (Heralds College) for England, og Office of Lord Lyon for Skottland. Disse er organisert hierarkisk med våpenkonge (King of Arms), herolder (heralds) og persevanter (pursivant). Til disse er knyttet profesjonelle våpentegnere. Britiske offisielle ridderordener og noen privatfolk har egne herolder.
Fra middelalderen og opp til 1800-tallet, har det vært lignende heroldsorganisasjoner i mange andre europeiske land og fyrstehus. Fra kong Erik av Pommerns tid og til ut på 1500-tallet, fantes det en slik organisajson også i Danmark-Norge, blant annet med en "våpenkonge Norge". Skandinaviske ridderordener har hatt egne herolder, blant disse den norske St. Olavsorden . Dennes herold var på 1800-tallet samtidig norsk "riksherold", som hadde uniform med våpenkappe. Han deltok i seremonier blant annet ved åpning av forhandlinger i Stortinget og kongekroninger. I skandinaviske land har vi etter ca 1900 ikke hatt embetsfolk med tittel herold.
I Sverige har det vært en statlig utnevnt riksheraldiker, senere statsheraldikern, som arbeider med offentlige våpen. I Danmark er det en Statens heraldiske konsulent med tilsvarende oppgaver. I Finnland og Sverige finnes det egne statlige heraldiske nemnder som behandler spørsmål om offentlige våpen. I Norge har vi ikke noe tilsvarende, men spørsmål om riksvåpenet hører under Utenriksdepartementet, og Riksarkivet behandler kommunevåpen når fylkeskommune eller kommune ønsker at deres våpen skal bli fastsatt av regjeringen i kongelig resolusjon.
