Himring
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Himring (noen ganger oversatt som Den evigkalde) er en fiktiv ås fra J.R.R. Tolkiens Midgard. Den lå i den nordøstre delen av Beleriand, og det var på denne åsen at Maedhros, den eldste av Fëanors sønner, bygde sin festning. Etter at Beleriand sank i havet på slutten av det første tideverv, ble toppen av åsen stående over vannflaten og ble kjent som øya Himling.
Festningen på toppen av Himring ble bygd da Fëanors sønner dro østover etter at Thingol fikk vite om sleksdrapet. Det var hovedfestningen til Maedhros, og derfra voktet han det nordøstre grenselandet, som ble kjent som Meadhros grensemark.
Det stod fast gjennom Dagor Bragollach, og mange av de overlevende fra de omliggende traktene kom dit, og blant dem var Maedhros bror Maglor. Festningen stod i flere århundrer; helt fram til Nirnaeth Arnoediad, og etter dette er det ikke nevnt mer i Silmarillion, men det inntrykket som blir gitt er at det blir forlatt, fordi Fëanors sønner ikke lenger hadde styrken til å holde det og derfor måtte gi det opp.
Etter Vredens krig forble toppen av åsen igjen, som en liten øy ved den nordvestre kysten av Midgard som vi kjenner det fra Ringenes herre. På det originale kartet som fulgte med boka Ringenes herre har den fått navnet Himling. Det er et av flere høye punkt i Beleriand som overlevde da Beleriand sank i havet, og Himling er den som er enklest å se siden den faktisk er med på kartene fra det tredje tidevervet.
