Hydroklortiazid
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Hydroklortiazid | |
 |
|
| 6-klor-3,4-dihydro-2H- 1,2,4-benzotiadiazin- 7-sulfonamid 1,1-dioxid |
|
| ATC-nummer | C03AA03 |
| Klasse | C |
| Egenskaper | |
| Kjemisk formel | {{{kjemiskformel}}} |
| Klassifisering | Diuretikum |
| Virkningsmekanisme | Hemming av reopptak av natrium og klor i nyrene, vasodilator |
| Metabolisme | Nesten ingen |
| Halveringstid | ca 5 - 15 timer |
| Utskillelse | hovedsakelig uforandret i urin |
Hydroklortiazid ( ofte forkortet til HCT, HCTZ, eller HZT) er et mye brukt diuretikum (vanndrivende legemiddel), et tiazid, som hemmer nyrenes evne til å holde tilbake vann. Det brukes overveiende i behandlnig av høyt blodtrykk. I Norge selges HCT som monopreparatet Esidrex, men er også tilgjengelig i kombinasjon med en rekke andre blodtrykksmedikamenter.
For virkningsmekanisme og bivirkninger se hovedartikkel om tiazider.
[rediger] Ekstern kilde
