Hypnose
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hypnose (fra gresk hypnos, søvn) er en metode for å sette et menneske i en hypnotisk tilstand som kjennetegnes endring i den ordinære bevisstheten. Hypnose er et verktøy for å danne forslagsmottakelighet i tankene, lar individer å overstyre de hindringene som holder han tilbake i livet. Hypnose lar også individene å slappe av. I prosessen, vil tensjoner og dagens anstrengelse forsvinne, gjennom hypnose vil konsentrasjon og mentalsk bevissthet bli hevdet. Du blir aldri ubevisst eller falle i søvn, når du er i hypnose. I stedet er du mer mentalsk bevisst, og sansene dine er skarpere. Stemmer rundt deg kan høres høyere enn vanlig, fordi din hørsel blir hypersensitiv i hypnosetilstand. Hypnose blir dannet gjennom ord. Ord på virker oss til et punkt, hvor de kan gjøre oss sinte eller søvnige, eller de kan stimulere ego sensitivitet i vår kropp. Vi kan føle tunghet eller letthet, mye varme eller kulde. Søvnighet og avslapping vil ofte finne sted.
Når en person entrer hypnose, visse fysiske endringer begynner å finne sted. Du vil legge merke til at pustingen blir dyp, mild og rytmisk. Lepper og halsen blir tørr, og du får trang for å svelge.
Armene dine, beina og hele kroppen begynner å føles tyngre, hode ditt begynner å senke ned, og øyevippene dine begynner å flagre eller blunke, mens du føler døsig pulsering av å nærme deg søvnen.
Du vil konsentrere deg på hypnotisørens stemme, men når du entrer hypnose, er du ikke bare bevisst på hypnotisørens stemme, men også lyder rundt deg, som høres ut som de er høyere enn vanlig. Mange tanker passerer gjennom hodet ditt, til og med mange spørsmål som når du ellers ikke er hypnotisert. Du kommer til å føle deg fysisk avslappet, du vil føle noe tunghet eller letthet, tomhet eller kribling i kroppen, men det viktige er at, selv om disse tankene kommer inni hodet ditt, vil du miste lysten til å sette deg i mot forslag som hypnotisøren gir deg, fordi du virkelig ikke ønsker å åpne øynene dine eller å bevege deg ut av stolen i samme tid.
Per definisjon frambringes Hypnose av en overbelastning av meldingsinnslag som desorganiserer våre forhindrings prosesser (vår kritiske faktor) og uløser vår kamp - flukt mekanisme, og til slutt resulterer til hypermottakelighet som anskaffer tilgang til indre bevisstheten.
For å forstå hypnose er det viktig å kunne om følgende teorier: teorien om det primitive mennesket, teorien om sinnet, kamp – flukt mekanismen, det autonome nervesystemet, den sympatisk og parasympatiske mekanismen, mottakelighets teori, seksualitet som atferd og forskjellige psykologiske og kroppssyndromer. Enhver kunnskap om hypnose uten disse er mangelfull, rutinert og ukreativ. Det å ha et holistisk syn på hypnose som behandling metode kan overkjøre muligheten til individuell tilpassning.
Det finnes systematiske forsøk på at hypnose skal være ukjent for meste parten av menneskeheten. Blant annet er mangel på opplæring og undervisning i skolesystemer, mens hypnotiske teknikker blir tatt i bruk uten at de rammede er klar over det. I Norge finnes det en egen lovbestemmelse for å begrense bruk og kjennskap til hypnose.
Innhold |
[rediger] Historie
Hypnose har trolig blitt brukt tidlig i menneskehetens historie. Det finnes beretninger om kultiske handlinger i sjamanismen som absolutt har sammenheng med hypnose i form av selv- eller fremmedsuggesjon. Man kan derfor gå ut fra at hypnose ble tilfeldig oppdaget, og har utgangspunkt i meditative og kultiske handlinger med et religiøst utgangspunkt. Man kan derfor spekulere i om hypnose har blitt utviklet med utgangspunkt i massepsykologiske manipulasjoner i religiøse eller kultiske riter, og i erfaringer med selvmeditasjon hos prester, medisinmenn og sjamaner.
Vitenskapelig oppdagelse av hypnose begynte rundt 1770 av Franz Anton Mesmer (1734-1815). Han eksperimenterte med magneter, som han la på pasientene. Han kalte effekten 'Magnetismus animalis', og tilskrev magnetene den legende egenskapen. På grunn av Mesmers popularitet, kalte man denne forløperen til hypnose «mesmerisering», et uttrykk som fremdeles eksisterer i engelsk.
I det 19- århundre var Frankrike ledende innen hypnoseforskningen, med skolene i Nancy (Ambroise-Auguste Liebeault, Hippolyte Bernheim) og Paris (Jean-Martin Charcot).
Sigmund Freud (1856 - 1939) ble oppmerksom på Mesmers eksperimenter da han i 1885 studerte under nevrologen Jean-Martin Charcot i Paris. Han begynte selv å bruke Mesmers metoder i behandlingen av sine pasienter, og dette ble senere utgangspunkt for studiene av hysteri. Senere droppet han disse teknikkene til fordel for sin egen teknikk med frie assosiasjoner.
I den tyske tradisjonen ble hypnosen videreutviklet gjennom det 20. århundret blant andre av hjerneforskeren Oscar Vogt, og av hans elev Johannes Heinrich Schultz som utviklet teknikken autogen trening. I den amerikanske tradisjonen ble forskningen ledet av Milton Erickson. Erickson grunnla en ny form for hypnoterapi, som i dag går for å være den mest moderne form for hypnose. Flere nye hypnosemetoder har utviklet seg etter Ericksons prinsipper, for eksempel NLP (Nevrolingvistisk programmering).
[rediger] Misforståelser om hypnose
Det er veldig mange misforståelser og uvitenhet rund hypnose per i dag som kommer av uformelle patentet som økonomisk-politiske krefter, militæret og media holder til. reklamebransjen, salgsbransjen og politikere forbeholder sin rett på bruk av hypnotiske teknikker med tanke på å opprettholde sin innflytelse på opinionen. Blant annet finnes en egen paragraf i loven for å forhindre hypnoses utvikling i samfunnsmessig omfang. Verre er at når misforståelser om hypnose systematisk blir spredt i samfunnet. Dette har resultert med mye lavere kjennskap til hypnose i Norge enn andre steder i verden hvor statlig og økonomisk kontroll har mindre midler for å forhindre allmenn tilgang til kjennskap til hypnose. Her er det noen av misforståelsene:
Hypnose blir ofte forvekslet med avspenning og avslapping i praksis. I Norge er det færre hypnoterapeuter som bruker den virkelige hypnose, de selger faktisk avspenning istedenfor hypnose. Man blir avspent og avslappet under hypnose, men man kan ikke kalle hypnose for avslapping og avspenning og omvendt av den grunn.
”Forskning viser at ca. 10 % av befolkning ikke lar seg hypnotiseres. For å måle om et menneske er hypnotiserbar er det vanlig å måle et menneske evne til å ta imot suggesjoner. Ca. 90 % av befolkning vil kunne gå i en transetilstand ved hjelp av hypnose. Noen vil kun gå inn i lette transetilstander mens andre vil kunne gå inn i dype tilstander”. Og ”Ikke alle kan hypnotiseres”. Denne er en veldig typisk misforståelse som er også blitt forsket på. Når en hypnotisør ikke kan besette en person i hypnose tilstand, betyr ikke at vedkommende ikke kan hypnotiseres. alle mennesker kan hypnotiseres, siden alle har en viss grad av mottakelighet. Hypnose er et sett av teknikker og metoder for å fremkalle mottakeligheten. mottakeligheten er instinktiv, men mottakelighetsformen er tillært. Når en hypnotisør ikke er i stand til å finne ut klientens mottakelighetsform, kan mislykkes med å fremkalle hypermottakeligheten. Ovenstående forskning kan ha blitt rammet av mangel på denne kunnskapen. Denne mangelen er veldig vanlig hos hypnoterapeuter og hypnotisører. I Norge er det veldig få hypnotisører som har kjennskap til mottakeligheten funksjonalitet.
”En hypnotisk transetilstand ofte oppleves som en konsentrert avspenning som er indusert av en annen person (hypnotisøren). Selvhypnose er når et menneske setter seg selv i en hypnotisk transe.” eller ”all hypnose er selv-hypnose” Denne påstanden kan være tyde på mangel om kunnskap om selv-hypnose. Det er stor forskjell mellom hypnotisk tilstand under hetero-hypnose og selv-hypnose. Hetero-hypnose krever desorganisering av forhindringsprosesser, mens selv-hypnose krever organisering av forhindringsprosesser.
”Man blir kontrollert av hypnotisøren”. Det spørs hva man mener med det. Om man mener at man kan bli tvunget til å gjøre det man prinsipielt er i mot, man kan bli tvunget til å gjøre oppgaver som ellers man ikke ville ha gjort, eller man kan bli seksuell misbrukt, er ikke forenelig med hypnosen. Men man bruker hypnose blant annet for å omprogrammere tanker eller omlegge atferd, holdninger, vaner osv. den er en slags kontroll.
”Hypnose er farlig”. Det som er farlig med hypnose er ikke selve hypnosen, men hvilken rolle hypnotisøren vil spille i sesjonen. Hvis hypnotisøren vil opptre en rolle som han/hun ikke har kompetanse til, så er det farlig. Blant annet hypnoterapeuter uten psykologisk bakgrunn, burde for all del holde seg unna behandling av psykiske lidelser. Hypnoterapi brukes i utgangspunktet får hypnoterapeuter kompetanse til å behandle røykavhengighet, vektreduksjon, forbedring av selv følelse, selvtillit, utvikling av ferdigheter osv. for å bruke hypnose i medisinsk eller psykologisk behandling, må man ha kompetanse til det.
”Du blir værende i hypnose”. Denne påstanden er veldig galt. Ingen kan bli værende i hypnose selv om det skjer noe med hypnotisøren. Og grunnen er at du har fortsatt kontrollen, er at du blir aldri ubevisst. Din indre bevissthet blir forsterket, mens din ordinære bevissthet blir svakere.
”Hypnotisøren kan få deg til røpe dine hemmeligheter”. Man blir mer bevisst på sansene sine under hypnose. Hørselen og andre sanser blir skarpere, visualiseringsevnen og forestillingen blir sterkere og klarere. De som er dårlige løgnere, er det fordi de ikke bruker disse sansene aktivt i normal bevissthet. Men under hypnose er disse evnene blir forsterket, derfor er det lettere med løgnaktighet eller skuespill. Det er blant annet noen som satser på å bruke hypnose i avhør eller liknende. Det blir bare så mislykket, når subjektet oppdager at han faktisk kan lyve eller spille. Hypnotisøren kommer til å ha vanskeligheter med å skille sannhet fra løgn, fordi skuespillet vil virke veldig ekte.
[rediger] Er det lov?
I Norge er det forbudt ved straffelovens § 364, å praktisere hypnose for de som ikke er leger og psykologer. Dette forbudte er baser nettopp på misforståelser om hypnose. Hypermottakelighet som blir fremkalt under hypnose, er en naturlig menneskelig tilstand. Til en eller annen tid er alle mennesker hypermottakelige. Om den paragrafen er et forbudt mot fremkalling av hypermottakelighet, så skal denne loven banke på alle dører, først og fremst hos media, musikk og film bransjen, reklamebransjen, politikere og dagen arbeidsinstitusjon (lønnet arbeid) som største i den bransjen.
Det er altså ikke lovbestemt at ingen andre psykologer, leger og tannleger som har lov til å hensette folk i hypnotisk tilstand, mens alle andre som ikke vil kalle den for hypnose får lov til å bruke den likevel. Media, reklamebransjen, musikkbransjen, og arbeidskjøpere bruker det aktivt. I tillegg vil rettvesenet som har sin oppfatning basert på misforståelser, vil ikke være i stand til å avdekke bruk av hypnose, med mindre hypnotisøren er også like naiv.
[rediger] Hypnose i praksis
Det finnes nå mange som kaller seg for hypnoterapeuter. De praktiserer hypnose etter å ha gått gjennom et kurs. Hvor mye kompetanse kan en enkelt kurs gi, er uklar. Det som er klar er at de samtlige hypnoterapeuter som er medlem i Norsk Forbund fir Klinisk Hypnose, har sine kunnskaper om hypnose basert på misforståelser. Det blir forsøk på å fremkalle hypnose gjennom avslapping. Ikke mer 50% kan falle i hypnose gjennom avslapping. Folk som har forskjellige mottakelighets former, kan ikke hypnotiseres kun via en universal hoved skript basert på avslapping. Kurs på Remi Marents metode holder i utgangspunktet ikke mål mtp mottakelighet hos klienter.
De som utdanner seg på hypnoseakademiet med Andrew Newton i spissen, ser ut som de lærer en annen variant av hypnose. Hvor annerledes er det i utgangspunktet uklar, men det å gjenkjenne mottakelighets former og bruke formuleringer i forhold til mottakelighetstypen en klient har er positivt.
Psykolog Sigurd Stubsjøen kjører i utgangspunktet en egen linje som er mer beslektet med hypnoterapi.no
Andriani.net med Farhad Rahimi i spissen baserer derimot sin metode på å fremkalle hypermottakelighet gjennom å gjenkjenne flere typer av mottakelighet. Andriani.net har tatt også initiativet til å starte en hypnoseklubb som skaffer allmennheten en større tilgjengelighet til hypnose. Et magasin blir gitt ut av hypnoseklubben som heter Hypnosenytt.
