Ian Dury
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ian Dury (født 12. mai 1942, død 27. mars 2000) var en engelsk sanger og frontfigur i gruppen Ian Dury & the Blockheads.
I en alder av 7 år ble Dury rammet av polio. Han overlevde, men ble merket for livet. Sangen «Spasticous Autisticous» som han mange år senere laget for å markere det internasjonale funksjonshemmingsåret i 1981 ble ironisk nok bannlyst av BBC fordi den visstnok latterliggjorde handikappede. I 1964 begynte han på kunststudier, og sammen med studiekamerater dannet han i 1971 Kilburn and the High Roads. På tross av at bandet fikk god presseomtale og spilte sammen med blant andre The Who, gikk bandet i oppløsning i 1975 uten noen utgivelser bak seg.
Etter Kilburn and the High Roads ville Dury forsøke seg som sanger på egenhånd, med eget backingband. Dette fikk fra 1977 navnet The Blockheads, etter sangen med samme navn. Samme år fikk bandet kontrakt med Stiff Records, og debutalbumet New Boots and Panties! ble utgitt. Denne inneholdt blant annet singelen Sex and Drugs and Rock'n Roll, som ble fulgt opp med singlene What a Waste og Durys eneste nummer 1-singel i Storbritannia, Hit Me With Your Rythm Stick. Mellom 1979 og 1981, da The Blockheads ble oppløst, kom ytterligere tre album og tre singler, men ingen oppnådde suksessen til de tidligere utgivelsene. I 1984 ga Dury ut LPer 4000 Weeks Holiday med bandet The Music Students, og i 1985 fikk Dury en liten solohit med «Profoundly in Love with Pandora», kjenningsmelodien til ungdomsserien «Adrian Moles hemmelige dagbok».
I årene som fulgte prøvde Dury seg som filmskuespiller, men det var først og fremst veldedighetsarbeid som skulle bli hovedarbeidsfeltet hans de neste årene. Da AIDS ble allment kjent på 1980-tallet var han blant de kjendisene i Storbritannia som gikk i spissen for kampanjer for sikker sex. I 1990 ble han UNICEF-ambassadør, og rekrutterte blant andre Robbie Williams til arbeidet for poliovaksinering i den tredje verden.
I 1997 fikk Dury diagnostisert uhelbredelig tarmkreft. På grunn av dette valgte han å ta opp den musikalske karrieren sin, og The Blockheads kom sammen igjen. Året etter kom LPen Mr Love-Pants, som musikalsk ikke står tilbake for tidligere plater. I 2002 kom så den posthume utgivelsen Ten More Turnips from the Tip. The Blockheads har fortsatt å spille etter Durys død, og ga i 2004 ut Where's The Party?. I 1999 spilte Dury inn sangen «Drip Fed Fred» sammen med Madness, og så sent som i februar 2000, mindre enn to måneder før sin død, opptrådte han for siste gang på en støttekonsert for kreftofre.
Ian Durys musikk var særpreget ved hans grove stemme og utpregede cockney-dialekt. Titler som «Hit Me With Your Rythm Stick» og «Wake Up and Make Love to Me» gir delvis inntrykk av hva tekstene handlet om, men Dury skrev også en rekke, til dels svært poetiske, tekster om arbeiderklassetilværelsen i London. Musikalsk var Dury både preget av og en premisslverandør for New Wave-musikken som oppsto i punkens kjølvann, samtidig som han trakk inn andre elementer, ikke minst fra jazz og funk. Dury selv var en svoren fan av Gene Vincent, muligens fordi også han var handikappet, og gjorde mye for å se ut som sitt forbilde.
