AIDS
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| ICD-10 kode: | B24 |
|---|---|
| ICD-9 kode: | 042 |
| DiseasesDB | 5938 |
| MedlinePlus | T1 |
AIDS (eng. Acquired Immune Deficiency Syndrome, eller ervervet immunsviktsyndrom på norsk) er en dødelig og ikke kurérbar sykdom som forårsakes av HIV-viruset. HIV-viruset angriper kroppens T4 lymfocytter og bryter ned immunforsvaret, slik at kroppen ikke er i stand til å forsvare seg mot ellers (forholdsvis) ufarlige sykdommer som for eksempel influensa. Man kan dermed si at en aldri dør av AIDS, men med AIDS, ettersom AIDS nærmest er å regne som en tilstand hvor kroppen er forsvarsløs.
Innhold |
[rediger] Definisjoner
For industrialiserte land brukes nå 1993-definisjonsen av AIDS, som ble publisert av Center for Disease Control and Prevention (CDC) i USA. Før dette sa man at en person hadde AIDS dersom vedkommende utviklet en eller flere AIDS-relaterte opportunistiske infeksjoner. Etter 1993 er definisjonen utvidet til å omfatte personer som har under 200 000 CD4-positive celler per milliliter, eller mindre enn 14% av totale sirkulerende lymfocytter og HIV-infeksjon er påvist. Det er også lagt til tre nye sykdommer i listen over opportunistiske infeksjoner, eller tilstander som kvalifiserer for diagnosen. Listen omfatter blant annet Candida-infeksjon i lunger eller spiserør, invasiv cervical cancer, Kryptokokk-infeksjon, Cytomegalovirus-infeksjon utenfor det lymfatiske system, utbredt og vedvarende Herpes Simplex, Kaposis sarcom, Burkitts lymfom, Histoplasmose, Pneumocystis pneumoni, Salmonella-sepsis, progressiv multifokal leukoencephalopati, hjerne-toxoplasmose, og HIV-relatert avmagring.
For utviklingsland brukes en litt annen definisjon, rett og slett fordi man ikke har tilgang til de avanserte laboratorieprøvene som kreves for å stille diagnosen etter CDC-kriteriene. Verdens helseorganisasjon, WHO, lagde en AIDS-definisjon for utviklingsland i 1985, som ble revidert i 1994. Diagnosen bygger her på en kombinasjon av alvorlige og mindre alvorlige symptomer og funn. En person sies å ha sikker AIDS hvis det påvises Kapsosis sarcom eller kryptokokk-meningitt.
[rediger] Historisk spredning
Spredningen av HIV (og dermed AIDS) har gått raskt, og den har akselerert. De første tilfellene av HIV-smitte ble oppdaget i USA tidlig på 1980-tallet, men spredningen av HIV-viruset begynte tidligere, trolig allerede på 1960-tallet. Viruset spredte seg raskt, også til de andre kontinentene. Man regner i dag med at HIV-smitte eksisterte i alle verdensdeler og i de fleste av verdens regioner innen utgangen av 1980-tallet.
[rediger] Utbredelse
Totalt i verden anslås det at 39,4 millioner mennesker var HIV-smittet ved utgangen av 2004. Av disse var 4,9 millioner blitt smittet i løpet av 2004, og samme år døde 3,1 millioner av AIDS. Omtrent en tredjedel av de HIV-smittede er i alderen 15–24 år. Trolig var 640 000 av de nye smittede i 2004 barn, og av disse var omtrent 90% smittet av moren ved fødselen. Nesten 90% av denne typen smitte fant sted i Afrika, men den øker i utbredelse også andre steder, spesielt i Asia.
Afrika har lenge vært det kontinentet som har vært hardest rammet av HIV/AIDS. Tidlig på 1980-tallet var smitten mest utbredt i et bånd tvers over kontinentet fra Vest-Afrika i vest, til Indiahavet i øst. Senere har epidemien blitt forskjøvet sørover, slik at Afrika sør for Sahara i dag er verdens hardest rammede region. Mens smitten stabiliserte seg på et forholdsvis lavt nivå i Vest-Afrika, har smitteratene i det sørlige Afrika fortsatt å stige, og er nå de høyeste i verden, f. eks. Sør-Afrika der 18.8 prosent av befolkningen mellom 15 og 49 år er smittet - 5.3 millioner mennesker (i tillegg 240 000 barn). Tallene er fra 2005, gjengitt i rapport fra UNAIDS. Hvert år dør 320 000 av AIDS i Sør-Afrika.
Afrika sør for Sahara er sterkt overrepresentert på HIV/AIDS-statistikken. Regionen er hjem til litt over 10% av verdens befolkning, men har hele 65% av verdens HIV-smittede. De 2,3 millionene som døde av AIDS i regionen, representerer 75% av det totale antallet AIDS-døde i løpet av 2004.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Kilder
- UNAIDS. UNAIDS. Besøkt 25.06.2006.
- Potter, R. B. m.fl.: Geographies of Development Harlow, Pearson Education Limited. (2004)
