Inkunabel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En inkunabel er en bok, et ark eller et bilde som ble trykt, ikke håndskrevet eller -tegnet, før 1501 i Europa. Inkunabler er svært sjeldne, og dermed også meget verdifulle både som historiske dokumenter og i pengeverdi.
Ordet kommer fra latinsk incunabula, tøystykket spedbarn ble svøpt i, og refererer til noe som er i sin spede barndom. Første gang det ble brukt i denne betydningen var i 1639, i Bernhard von Mallinckrodts bok De ortu et progressu artis typographicae. Forfatteren nevner typographicae incunabula, og setter en grense ved slutten av året 1500. Denne grensen har blitt beholdt, selv om den er helt tilfeldig og ikke sammenfaller med noen fornyelse innen boktrykkerkunsten. Mens von Mallinckrodt bruker ordet om trykkeprosessen, ble det fra slutten av det 17. århundre brukt om selve bøkene, hvilket er den vanlige bruken i moderne tid.
Det finnes to typer inkunabler: De som er trykket fra blokker hvor en hel side er skåret inn, ofte kalt de xylografiske inkunabler, og de som er laget med løse typer på en presse av den typen Gutenberg fant opp; disse kalles typografiske inkunabler. Mange forskere forbeholder begrepet inkunabel for sistnevnte type.
Blant de mest kjente inkunabler finner man:
- Gutenbergbibelen fra 1455
- Peregrinatio in terram sanctam fra 1485
- Nürnbergkrøniken fra 1493
