Jacob Mortenssøn Maschius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Maschius' stikk av vestfronten på Nidarosdomen fra 1661.

Maschius' stikk av Nidarosdomen fra 1661.

Jacob Mortenssøn Maschius (født rundt 1630, død 12. august 1678) var bildekunstner, dikter og prest. Han ble angivelig født i Trondheim (noen kilder sier Bergen) og døde i Jølster. Maschius er mest kjent for sine kopperstikk av byen Trondheim fra 1674 og av Nidarosdomen fra 1661.

Maschius gikk på Bergen katedralskole i 1651, reiste til København og studerte der noen år, og kom tilbake til Norge igjen i 1659. Etterpå arbeidet han på sølvverket i Kongsberg i flere år som huslærer, tegner og landmåler.

Under et besøk i Trondheim i 1661 utførte han to kobberstikk av Nidarosdomen, ett av dem viser vestfronten med nederste skulpturrekke og deler av etasjen over. Dette ble en av de viktigste kildene til dokumentasjon når vestfronten skulle rekonstrueres 200 år senere. Kanskje enda mer verdifullt som dokumentasjon, er det detaljrike stikket av Trondheim fra 1674, som han utførte ved et nytt besøk i byen. Prospektet viser byen sett fra bakklandssida av elva, og er den eldst kjente, større anlagte avbildningen av byen Trondheim. Det vites ikke om bildet er samtidig, eller om stikket er en avbildning av eldre tegninger. Stikket er spesielt viktig fordi bybrannen i 1681 ødela de fleste bygninger som er avbildet. Machius gravyrer er spesielle og hører til Norges eldste arbeider av denne arten.

Maschius etterlot også noen bevarte stikk fra Bergen, hvor han bodde noen år. Blant annet et portrett av byfogden i Bergen, og et mer fantasifullt stikk av to Bergensskip i kamp med algeriske sjørøvere. Fra 1676 (andre kilder sier 1674 og 1675) var han sogneprest i Jølster, der han endte sitt liv to måneder etter at han giftet seg med Maren Finde, sommeren 1678.

I tillegg til prestegjerningen og bildekunsten, skrev Maschius også dikt, i samme barokktradisjon som Petter Dass og andre diktere fra samme tidsepoke. Hans skrift Norwegia religiosa er en elegi over Nidarosdomens forfall, og ble utgitt etter hans besøk i Trondheim i 1661. De to stikkene av Nidarosdomen var vedlagt skriftet. Dette ble utgitt på nytt i 1900 av Kr. Koren i Karter og topografiske tegninger vedkommende Trondhjem og Trøndelagen, da striden om vestfronten på Nidarosdomens opprinnelige utseende blusset opp.