Job

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Job er i Bibelen hovedpersonen i Jobs bok i det Gamle Testamentet. Han bodde i landet Us, som identifiseres med et område øst for Israel.

Lesere har tidfestet hendelsene til så forskjellige perioder som Abrahams tid til etter hjemkomsten fra Babylon. En vanlig oppfatning i den judeiske tradisjon er at Job levde omkring den tiden da israelittene var i Egypt.

Job var en meget rik og velstående mann. Bibelen forteller om hvordan Djevelen prøvde å få ham til å slutte å tjene Gud ved å utsette ham for ulykker. Job ble berøvet sin helse og store deler av sine rikdommer. Tre av hans venner, Elifas, Bildad og Sofar, kom for å trøste ham. De påstod at han hadde gjort noe galt og at det var derfor ulykken hadde rammet ham. Mot slutten av beretningen kom en fjerde person, Elihu, inn i bildet. Elihu talte på en helt annen måte. Deretter sies det at de tre vennene hadde talt usant og uforstandig. Beretningen om Job omhandler på en unik måte spørsmålet om hvorfor en rettferdig person må lide - hvorfor livet er urettferdig.