Koranen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Del av en serie artikler om Islam

Islams fem søyler

Trosbekjennelsen • Bønn • Faste • Almisser • Pilegrimsreise

Biografier

Muhammed Abu Bakr • Ali • Muhammeds venner • Profeter

Tekster og andre troskilder

Tawhid • Koranen • Sunnah • Hadith • Teologi • Fiqh • Muhammeds liv • Sharia

Islamske retninger

Sunni • Sjia • Sufisme • Salafisme

Religiøse ledere

Imam • Mulla • Ayatollah • Mufti • Muezzin

Islamsk arkitektur

Moské • Minaret • Mihrab • Kaba

Islams hellige byer

Mekka • Medina • Jerusalem

Samfunn

Historie • Filosofi • Kunst • Kalender • Høytider • Kvinner • Politikk • Islamisme

Se også

Bahai • Drusere • Fatwa • Kalif • Islam i Norge Islamsk ordliste

Koranen (arabisk ْقُرآن, al-Qur'ān) er islams hellige skrift og består av profeten Muhammeds åpenbaring. Koranen er skrevet på arabisk, og oversettelser regnes ikke som hellige skrifter, men som tolkninger av Koranen. Koranen består av 114 suraer (kapitler) ordnet slik at de lengste kommer først og de korteste sist, med unntak av den korte første suraen som er en sentral muslimsk bønn.

Innhold 1 Åpenbaringen 2 Koranens oppbygning 3 Språk og sjanger 4 Teksthistorie 5 Lesemåter 6 Se også 7 Referanser 8 Litteratur

[rediger] Åpenbaringen

For de troende er Koranen Guds ord i bokstavelig forstand, en kopi av en himmelsk bok "nedsendt" til Muhammed via åpenbaringer.

Engelen Gabriel er den hellige ånd, formidleren mellom Gud og Muhammed. Hele Koranen ble ikke åpenbart for Muhammed på én gang, men kom til i løpet av en periode på rundt tjuetre år, det vil si fra Muhammed var førti til han gikk bort i Medina år 632 e.kr.

[rediger] Koranens oppbygning

Koranen består av 114 surer (kapitler) med totalt 6236 aya (vers).

Hver sura, eller kapittel er allment kjent under et navn hentet fra det enkelte kapittel. Surene er ikke arrangert i kronologisk orden (i den rekkefølge islamske lærde mener den ble åpenbart), men i en rekkefølge som i store trekk er i henhold til kapitlenes størrelse.

[rediger] Språk og sjanger

På arabisk er ordet «Koranen» en substantivform av verbet قرأ qara'a (å lese), som er ordets stamme.

Koranens tekst er forskjelligartet. Den består av både prosa og poesi, og den er både fortellende, lovgivende og dikterisk. Deler av teksten er skrevet på rim.

Sett med litterære øyne er Koranen veldig vakker. Den er det arabiske språks tekststandard og er skrevet på quraysh-dialekt, som angivelig ble brukt av den stammen som Muhammed tilhørte.

[rediger] Teksthistorie

Kort etter Muhammeds bortgang ble mange av Koranfremsigerne drept og man mente det var nødvendig å samle hele Koranen i én bok. Man samlet ulike tekstutgaver og sammenlignet med profetens sekretær Zayd ibn Thábit utgave. Zayds opprinnelige sammenstilling ble laget kanskje to-tre år etter Muhammeds bortgang, og det hersker ikke tvil om nøyaktigheten. Alle andre eksemplarer ble brent og følgelig er det bare denne tekstutgaven til den tredje kalif som overlevde.

[rediger] Lesemåter

Den sørafrikanske akademikeren Farid Esack sier^[1] at Koranen kan leses med seks ulike utgangspunkt.

1. den vanlige troendes følelsesmessige og ukritiske forhold til troen
2. den lærde troendes reflekterte forhold til troen
3. den intellektuelle troendes kritiske tilnærmingsmåte
4. den ikke-troendes tilnæring som tar utgangspunkt i tradisjonens indre logikk
5. den kritiske ikke-troendes analyser som gjerne ser teksten som et produkt av sosiokulturelle forhold
6. polemikerens vurderinger som ønsker å tilbakevise tekstens guddommelige opphav

[rediger] Se også

• Esoterisk fortolkning av Koranen

[rediger] Referanser

1. ^ Den norske forfatteren Nora Eggen viser til Esack i avisen Vårt Land 22.11.2006, i forb med lansering av hennes bok Koranen, en innføring

[rediger] Litteratur