Julius Nepos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Julius Nepos (ca 430 – 480) var vestromersk keiser fra 474 til 475. Julius Nepos var nevøen til grev Marcellinus som hersket i Dalmatia fra 450-årene fram til han ble myrdet på Sicilia i 468. Julius Nepos arvet onkelens maktbase i Dalmatia og kommandoen over den illyriske hæren. Han var gift med niesen til den østromerske keiser Leo I.

Keiser Leo I hadde støttet Anthemius som ble vestromersk keiser i 467, men i 472 ble Anthemius drept. Han ble etterfulgt først av Olybrius, som bare regjerte noen få måneder, og siden Glycerius. De to siste ble ikke anerkjent, men ansett som usurpatorer av keiser Leo. Julius Nepos hadde derfor den nye østromerske keiseren Zenos anerkjennelse da han våren 474 seilte til Italia. I Italia ble Glycerius raskt avsatt og gjort til biskop av Salona. Julius Nepos ble så utropt til vestromersk keiser, enten i Roma etter Glycerius’ abdikasjon eller noe før i Ravenna.

På denne tiden var Vestromerriket redusert til kun å omfatte Dalmatia, det italienske fastlandet – Sicilia og Sardinia var besatt av vandalske sjørøvere – og noen stadig minkende besittelser i Gallia. Nepos utpekte Ecdicius sønn av den tidligere keiseren Avitus til sin magister militum i et forsøk på å utbedre situasjonen i Gallia. Ecdicius kriget mot visigoternes ekspansjonistiske kong Eurik tilsynelatende uten særlig resultat. Våren 475 ingikk Julius Nepos en fredsavtale med Eurik. Nepos avsto formelt Auvergne til visigoterne. Til gjengjeld gikk Eurik med på å trekke seg ut av Provence.

Samme sommer forfremmet Nepos generalen Flavius Orestes til sin nye magister militum i Italia. Dette viste seg fort å være en uklok avgjørelse. 28. august 475 gjorde Orestes statskupp og inntok Ravenna. Julius måtte flykte hjem til Dalmatia. Orestes utpekte sin sønn Romulus Augustus til keiser, men dette ble ikke akseptert av keiser Zeno i Konstantinopel som fortatte å anerkjenne Nepos som den rettmessige vestromerske keiseren. Orestes’ regime var like kortvarig som de foregående. Året etter, 476, gjorde den germanske general Odovakar opprør. Orestes ble drept og Romulus avsatt. Utropt til konge av sine egne menn og gitt tittelen patrisier av Zeno, valgte Odovakar å utstede mynter i Julius Nepos’ navn. Nepos var dermed igjen formelt anerkjent som keiser i Roma, men han hadde ingen myndighet utenfor Dalmatia.

Kildene sier svært lite om Nepos’ siste år. Muligens la han planer for å vende tilbake til Italia, men før disse kunne settes ut i live ble han drept av sine egne menn i mai eller juni 480.