Valentinian III

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Valentinian III (født 2. juli 419 i Ravenna, død 16. mars 455 i Roma) var vestromersk keiser 424 til 455. Han var eneste sønn av Konstantius III og Placidia, og dermed dattersønn av Theodosius den store.

Han ble utropt til keiser av lavere rang (Cæsar) 23. oktober 424 i Konstantinopel, og innsatt som keiser (Augustus) over vestriket 23. oktober 425. Han var da bare seks år gammel, og riket ble først styrt av hans mor, og fra 433 av Flavius Aetius.

Hans tid som keiser kjennetegnes av oppløsningen av det vestromerske riket. Vandalene tok provinsen Africa i 439, og Britannia ble oppgitt i 446. Store deler av Spania og Gallia gikk også tapt, og Geiseriks styrker kunne herje nokså uhindret på Sicilia og langs Middelhavskysten. Samtidig lyktes Valentinian med noen feltog; spesielt viktig er Aetius' seier over hunneren Attila nær Chalons i 451, og felttogene mot visigoterne i det sørlige Gallia (426, 429 og 436) og mot forskjellige fiender lands Rhinen og Donau 428-431.

Det oppsto store problemer med styret av provinsene, da skattepresset ble stadig vanskeligere å godta etterhvert som Roma ble stadig svakere. Valentinian bodde selv stort sett i Ravenna, men omkring 451 flyttet han til Roma da Attilas styrker nærmet seg.

I 454 ble Aetius - hvis sønn var gift med en av keiserens døtre - myrdet av Valentinian. 16. mars 455 ble keiseren selv myrdet av to ikke-romerske tilhengere av Aetius.

Vestromersk keiser
Theodosiske dynasti
Forgjenger: Johannes	425–455	Etterfølger: Petronius Maximus
Vestromerriket