Junius Brutus Booth
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Junius Brutus Booth (født 1. mai 1796, død 30. november 1852) var en skuespiller og far til John Wilkes Booth og Edwin Booth som også ble skuespillere.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Junius Brutus Booth var født i St. Pancras, London, England, som sønn av Richard Booth, en advokat, og Jane Elizabeth Game, og sønnsønn av John Booth, en sølvsmed, og Elizabeth Wilkes, en slektning av den radikale politikeren John Wilkes.
Booth framviste et spesielt talent allerede fra tidlig av og bestemte seg for en karriere som skuespiller i en alder av 17 år. Han spilte i flere små teatre på kryss og tvers i England, gjennomførte en turne i Nederland i 1814 før han året etter hadde sin debut i London.
[rediger] Den største i sin tid
Booth fikk et nasjonalt gjennombrudd med sin framførelse i tittelrollen i Shakespeare-stykket Richard III i 1817 ved Convent Garden Theatre. Kritikerne fremhevet og sammenlignet hans framførelse til de som Edmund Kean hadde gjort tidligere, og som på denne tiden var det fremste tragdiefortolker i Storbritannia. Tilhengere av begge skuespillere kunne tidvis komme med høylydt krangel hvor de to spilte sammen. Det stoppet dem ikke fra å fortsette å spille i samme stykke, noe de gjorde ved Drury Lane Theatre fra 1817 til 1821.
Booth emigrerte til USA i 1821, bosatte seg nær Bel Air i delstaten Maryland på en gård han kalte «Tudor Hall». Hen hadde deretter en skuespillerkarriere i over 30 år som gjorde ham berømt over hele USA. Booth reiste til byer som Baltimore, Boston og New York. Han fikk spesielt mye ros i New Orleans ettersom han også maktet å spille på fransk.
[rediger] De siste årene
I årene 1825-1826 og 1836-1837 turnerte Booth i sitt gamle hjemland England. I løpet av 1831 hadde han blitt bestyrer av Adelphi Theatre in Baltimore. Hans berømmelse fortsatte å vokse gjennom resten av hans levetid. Walt Whitman beskrev ham som «den mest storslåtte historiker i moderne tid». Derimot hadde han et mindre vellykket ekteskap, og led tungt under tapet av to barn, noe som førte til problemer med alkohol og ødelagt helse. Helsen ble stadig mer redusert med årene.
Gjennom hele året 1852 turnerte han i California sammen med sin sønn Edwin, spilte i San Francisco og Sacramento. I løpet av turnen besøkte far og sønn igjen New Orleans, og her ble den eldre Booth syk og døde den 30. november om bord på en dampbåt på veg tilbake til Bel Air.
Booth opplevde derfor ikke familieskjenselen av at hans andre sønn, John Wilkes Booth, myrdet den amerikanske presidenten i 1865.
