Alkohol
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- I dagligtale brukes alkohol oftest om etanol.
I organisk kjemi er alkohol en fellesbetegnelse for stoffer som har en hydroksylgruppe, en -OH gruppe, som er bundet kovalent til et karbonatom. Den generelle formelen for alkoholer er ROH, hvor R betegner en alkylgruppe. Primære alkoholer har en terminal -OH gruppe, sekundære alkoholer har en -OH gruppe innebygget i karbonkjeden, mens tertiære alkoholer har en -OH gruppe ved en forgrening til karbonkjeden. Alle alkoholer får endingen -ol.
Alkoholer kjennetegnes ved at de generelt har et høyere smelte- og koke-punkt enn alkaner med tilsvarende molekylmasse. Grunnen til dette ligger i elektronfordelingen i hydroksylgruppen. Siden oksygen har en elektronegativitet på 3,5, mens hydrogen har en elektronegativtet på 2,1 vil oksygen trekke mer på elktronene i OH-bindingen enn hydrogen. Dette fører til at hydroksylgruppen blir polar. Dermed vil det dannes hydrogenbindinger mellom alkohol-molekylene og dette er altså grunnen til det høye koke- og smelte-punktet.
Alkoholer med korte karbonkjeder vil også være løselige i vann. Fordi både vannmolekyler og hydroksylgruppen er polare vil det også her dannes hydrogenbindinger. Hydroksylgruppen vil spille en mindre og mindre rolle når karbonkjeden blir lengere. Dermed mister molekylet sin polaritet og vil ikke lenger være løselig med vann. Alkoholer med mer enn fem karbomatomer i alkylkjeden er svært lite løselige i vann.
|
[rediger] Enverdige alkoholer
[rediger] Flerverdige alkoholer
Alkoholer med mer enn én OH-gruppe kalles for flerverdige alkoholer.
[rediger] Toverdige
- Glykol brukes blant annet i frostvæske.
[rediger] Treverdige
- Glyserol brukes blant annet i salver og i kosmetikk.
[rediger] Spesielle alkoholer
[rediger] Se også
