Kjønnskromosom
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjønnskromosomer er de kromosomer som bestemmer individets kjønn.
Hos mennesket og de fleste pattedyr har individer av hankjønn to ulike kjønnskromosomer, som derfor kalles X og Y, mens individer av hunkjønn har to like, som kalles X og X. Hos fugler og hos noen andre organismer er det motsatt. Der har individer av hankjønn to like, Z og Z, mens individer av hunnkjønn har to ulike, W og Z.
Noen få pattedyr, som nebbdyret, har et mer komplisert system når det gjelder kjønnskromosomer.
Hos noen organismer fins ikke kjønnskromosomer, der bestemmes kjønnet på annen måte.
[rediger] Kjønnsbundet arv
Ved kjønnsbundet arv sitter genet for en egenskap eller sykdom på et av kjønnskromosomene.
Dersom genet sitter på X-kromosomet kan en sønn arve det fra sin mor, men ikke fra sin far, siden han bare får Y-kromosomet fra faren.
Et recessivt gen er et gen som gir sykdom eller egenskap kun om det ikke er et naturlig gen på det andre kromosomet i samme par.
Fargeblindhet er et gen på X-kromosomet som døtre bare får om både mor er bærer og far er fargeblind. Broren som har fått morens andre X-kromosom vil ikke være fargeblind
