Y-kromosom
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Y-kromosomet er det mannlige kjønnskromosomet hos mennesker og mange pattedyr. Kvinner har to X-kromosomer (XX). Det gjør dem til kvinner. Menn har ett Y-kromosom og ett X-kromosom (XY). Det er den arvemessige kombinasjonen som gjør dem til menn.
Innhold |
[rediger] Y-kromosom hos mennesker
Menn har arvet ett X-kromosom fra sin mor og Y-kromosomet fra faren. Y-kromosomet dekker omtrent 51 millioner basepar som er byggetmaterialet til DNA. Y-kromosomet står for omtrent 0.38% av den totale mengden DNA i cellene til menn.
Identifiseringen av genene på hvert kromosom har i lang tid blitt sett på som en av de viktigste forskningsområdene, og blitt viet mye tid og resursser. Siden forskere bruker forskjellige metoder til å identifisere genene, har man ikke klart å stadfeste ett nøyaktig antall gen. Y-kromosomet inneholder sannsynligvis rundt 200 gen. Hele det menneskelige genom inneholder omtrent 25 000 gen.
[rediger] Sykdommer, fysiske og psykiske misdannelser
Y-kromosomet er det kromosomet med færrest sykdommer knyttet til sine gen. Det er antatt at dette kommer av kromosomets lille størrelse. Når en sykdom eller egenskap arves på grunn av et gen på X eller Y kromosomene kalles det kjønnsbundet arv.
- XYY syndrom, er en trisomi hvor det finnes en ekstra versjon av Y-kromosomet. Dette ekstra arvematerialet skaper derimot ingen store fysiske og psykiske misdannelser.
