Kjell Magne Bondevik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kjell Magne Bondevik Norges statsminister
Regjeringstid	1997–2000 2001–2005
Forgjenger	Thorbjørn Jagland Jens Stoltenberg
Etterfølger	Jens Stoltenberg
Født	3. september 1947
Politisk parti	Kristelig Folkeparti

Kjell Magne Bondevik (født 3. september 1947 i Molde) er en norsk politiker (KrF) og teolog (cand.theol. fra Menighetsfakultetet i Oslo i 1975). Han var statsminister i periodene 1997–2000 og 2001–2005, og var før det utenriksminister (1989–1990) og statsråd i Kirke- og undervisningsdepartementet (1983–1986). Han møtte som stortingsrepresentant første gang i 1969–1970 som vara.

Innhold 1 Bondeviks regjeringer 2 Oslosenteret for fred og menneskerettigheter 3 Familie 4 Se også 5 Referanser 6 Eksterne lenker

[rediger] Bondeviks regjeringer

Bondevik var først statsminister fra 17. oktober 1997 til 17. mars 2000. Bondeviks første regjering var en mindretallsregjering, utgått av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Da han stilte kabinettspørsmål i den såkalte gasskraftsaken, kastet Arbeiderpartiet og Høyre regjeringen for å kunne gi utslippstillatelser til gasskraft uten CO²-rensing^[1].

Kjell Magne Bondeviks andre regjering ble utnevnt av Kongen i statsråd 19. oktober 2001. Den var også en mindretallsregjering, men utgått av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Etter valgnederlaget i 2005 ble denne regjeringen avløst den 17. oktober.

Under sin andre regjeringsperiode ble Bondevik i 2004 tildelt storkorset av St. Olavs Orden. Han ble da den første sittende statsminister på over 80 år som mottok denne ordenen, etter at flere av hans forgjengere hadde takket nei^[2][3].

[rediger] Oslosenteret for fred og menneskerettigheter

I januar 2006 presenterte Bondevik stiftelsen Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, eller «The Oslo Center», som ble offisielt åpnet 31. august samme år. Med seg har han fått forhenværende statsminister og nå stortingspresident Thorbjørn Jagland (Ap). Finlands president, Tarja Halonen, sitter også i interimsstyret.

Senteret finansieres gjennom donasjoner over fem år fra blant annet Statoil, Hydro, Aker Kværner og DnB NOR. Disse dekker opp et budsjett på inntil 10 millioner kroner i året. Finansieringen av Oslosenteret, med betydelige pengegaver fra næringslivet stilt til disposisjon for senteret rett etter Bondeviks avgang som statsminister har møtt kritikk fra enkelte hold^[4].

[rediger] Familie

Kjell Magne Bondevik er sønn av Johannes Bondevik (1905-2007), tidligere rektor ved Rauma Folkehøgskole i Molde, og avla examen artium ved Molde kommunale høgre ålmennskule. Han er gift med ungdomskjæresten Bjørg Bondevik (født Rasmussen) fra parallellklassen. Sammen har de tre barn: Bjørn (f. 1972), Hildegunn (f. 1973) og John Harald (f. 1976).

Kjell Magne er nevø av tidligere statsråd Kjell Bondevik, fetter av biskop Odd Bondevik og svoger med prest og forfatter Eyvind Skeie.

[rediger] Se også

• Kjell Magne Bondeviks første regjering (17. oktober 1997–17. mars 2000)
• Kjell Magne Bondeviks andre regjering (19. oktober 2001–17. oktober 2005)

[rediger] Referanser

1. ^ Verdens Gang 09.03.2000 Ordførere glade for gasskraftvedtaket
2. ^ Dagbladet 23.09.2004 Jåleriets storkors
3. ^ Dagbladet 18.09.2004 Orden på Bondevik
4. ^ Dagsavisen 06.04.2006 Kjendisopprop mot Bondevik

[rediger] Eksterne lenker

• Biografi på stortinget.no

Forgjenger:  Jens Stoltenberg	Norges statsminister (2001–2005)	Etterfølger:  Jens Stoltenberg
Forgjenger:  Thorbjørn Jagland	Norges statsminister (1997–2000)	Etterfølger:  Jens Stoltenberg
Forgjenger:  Kåre Kristiansen	Leder for Kristelig folkeparti (1983–1995)	Etterfølger:  Valgerd Svarstad Haugland
Forgjenger:  Thorvald Stoltenberg	Norges utenriksminister (1989–1990)	Etterfølger:  Thorvald Stoltenberg
Forgjenger:  Tore Austad	Norges kirke- og undervisningsminister (1983–1986)	Etterfølger:  Kirsti Kolle Grøndahl
Forrige vinner:  Erik Hillestad	Vinner av Petter Dass-prisen (1997)	Neste vinner:  Per Oddvar Hildre