Kåre Kristiansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kåre Gulbrand Kristiansen (født 11. mars 1920 i Bergen, død 3. desember 2005) var en norsk politiker (Kristelig folkeparti). Han var en markant politiker i nærmere 40 år, som var en tydelig Israel-venn, abortmotstander og EU-tilhenger.

Han sto blant annet sentralt i gjennomføring av folketrygden i 1967, da han var statssekretær i Sosialdepartementet for Egil Aarvik

Han ble av mange oppfattet som en representant for partiets høyrefløy. I 1989 trakk han seg som stortingsrepresentant, med den begrunnelse at partiet hadde fjernet seg fra sin gamle kurs. I de senere år hadde han og hans meningsfeller oppfattet seg som marginalisert i partiet.

Kristiansen var en motstander av tilbaketrekningen av israelske nybyggere fra den okkuperte Gazastripen. Kort tid før sin død boikottet han feiringen av Hjelp Jødene Hjems 15-jubileum i protest mot at Norges tidligere overrabbiner og politisk moderate viseutenriksminister i Israel Michael Melchior skulle delta på feiringen.

Innhold 1 Yrkeskarriere 2 Politisk karriere 3 Andre sentrale verv 4 Utmerkelser 5 Erindringsbok

[rediger] Yrkeskarriere

Kristiansen startet sin karriere som telegrafist i Norges Statsbaner i 1941, hvor han avanserte til å være jernbanedirektør 1968-1970, driftsdirektør 1970-1989 og spesialrådgiver 1989-1990.

[rediger] Politisk karriere

• Statssekretær i Sosialdepartementet 1965-1968.

• Stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti (Oslo) 1973-1977 og 1981-1989. Han søkte ikke gjenvalg i 1989 med den begrunnelse at partiet hadde fjernet seg fra sin gamle kurs.
  • Formann i utenriks- og konstitusjonskomiteeen 1981-1983

• Olje- og energiminister i Kåre Willochs regjering 1983—1986

• Medlem av Nesodden kommunestyre og formannskap 1951-1967 og 1991-1995.

• Formann i Kristelig Folkeparti 1975-1977 og 1979-1983. Etter en intern partistrid om blant annet samarbeidet med Høyre ble han i 1983 presset til å trekke seg som partileder og han byttet verv med Kjell Magne Bondevik, slik at han ble parlamentarisk leder.

[rediger] Andre sentrale verv

• Medlem av Nobelkomiteen 1990—1994. Kristiansen forlot komiteen for å protestere mot at Yasir Arafat ble tildelt Nobels Fredspris, som han omtalte som «verdens ledende terrorist».

• Leder i Med Israel for Fred, 1991 - 1993.

[rediger] Utmerkelser

• I 2003 ble han utmerket med «gull-menoraen», en pris som deles ut av den internasjonale organisasjonen B'nai B'rith, en av de største jødiske organisasjonene i verden.

[rediger] Erindringsbok

• Kåre Kristiansen: Når sant skal sies: På politikkens hovedspor og sidelinjer gjennom 50 år, 1989.

Forgjenger:  Lars Korvald	Formann for Kristelig Folkeparti (1975–1977)	Etterfølger:  Lars Korvald
Forgjenger:  Lars Korvald	Formann for Kristelig Folkeparti (1979–1983)	Etterfølger:  Kjell Magne Bondevik