Knut Mykland
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Knut Mykland (født 20. april 1920 i Mykland, død 4. november 2005 i Bergen) var norsk historiker og spesialist på Dansketiden og 1814.
Han begynte å studere ved Universitetet i Oslo i 1940. Men krigen førte til stans i studiene og han flyktet til Sverige og ble norsk politisoldat. Etter frigjøringa begynte han på hovedfag med Sverre Steen som veilleder. Mykland ble sammen med Alf Kaartvedt utnevnt til den første professor i historie ved det nyoppretta Universitetet i Bergen i 1957. Denne stillingen innehadde han til 1987. Han var hovedredaktør for verket Cappelens Norgeshistorie, hvor han også skrev bindene om tiden fra 30-årskrigen til Store nordiske krig og Napoleonskrigene. Da sosialhistorien fikk fornyet kraft på 1970-tallet, var Mykland av initiativtagerne til digitaliseringen av folketellingen fra 1801. Senere dette tiåret igangsatte han det nordiske forskningsprosjektet Sentralmakt og lokalsamfunn der Danmark-Norge og Sverige-Finland ble systematisk sammenlignet.
Myklands skrivestil bar preg av grundig kildekunnskap, og han illustrerte rikelig sine poeng med uttalelser fra primærkildene, slik at sitatene var tilsynelatende helt innvevd i teksten.
I 2003 ble Knut Mykland belønnet med Sverre Steen-prisen, i annerkjennelse av hans faglige tyngde og levende formidlingsstil. Han trosset sin svake helse og mottok prisen personlig under en seremoni i Stavanger.
Innhold |
[rediger] Historiesyn
Mykland viderefører tradisjonen fra konservative historikere som på Sars'-tid fremhevet unionen med Danmarks positive trekk overfor norsk økonomi, befolkning og kultur. Mykland er blant de fremste talsmenn for at det Oldenborg-staten var et av de mest liberale regimene i Europa. Han hevdet også at skattenivået i Norge i Dansketiden var relativt lave, gjerne kun 2-3%. Mykland påpekte også at straffenivået også var lavt. Påstanden om lavt skattenivå førte til en langvarig debatt med Kåre Lunden som hadde et "kolonialistisk" utbyttningsperspektiv på Dansketiden.[1]
1814: Ønsker om norsk selvstendighet før 1814 kom i følge Mykland fra borger og embetsmannshold, ikke bøndene. Misnøyen var ikke rettet mot Oldenborgregimet i seg selv, men kun mot helstatspolitikken det forsøkte å utøve. Bøndene bevarte lojaliteten mot Konge og regime. Mykland hevdet at Kristian Fredrik i 1814 handlet på oppdrag av Fredrik 6. for å bringe Norge inn i unionen igjen. Han ser kornleveransene fra Danmark til Norge som indisium på dette motivet. "uten [ kornet ] ingen riksforsamling, intet kongevalg, ingen 17. mai" [2]
[rediger] Bibliografi
- 1955 Grandeur et decadence: en studie i Ernst Sars' historiske grunnsyn historiografi om Sars
- 1955 Skiftet i forvaltningsordningen i Danmark og Norge i tiden fra omkring 1630 og inntil Frederik den tredjes død
- 1955 Fra Søgaden til Strandgaten 1807-1880 Trondheim bys historie bind 3.
- 1967 Omkring 1814 Redaktør av denne antologien
- 1977 Gjennom nødsår og krig 1648-1720 Cappelens Norgeshistorie bd 7
- 1978 Kampen om Norge 1784-1814 Cappelens Norgeshistorie bd 9
- 1985 Revolusjonstid og Napoleonstid Cappelens Verdenshistorie bind 13
- 1987 Norge i dansketida, sammen med Sverre Bagge (som skrev tiden før Reformasjonen). Opprinnelig et bind om Norge i den dansk-norske unionen i Politikens Danmnarkshistorie. Dansk tittel: "Norge under foreningen med Danmark".
[rediger] Referanser
- ^ Lunden, Kåre 1980, ”Norsk økonomi under dansk styre”, Historisk tidsskrift:88-108
- ^ Cappelens Norgeshistorie bd.9 s 322
[rediger] Historiografi om Knut Mykland
- Erling Sandmo Stil og sted: Knut Mykland som historieforfatter Historisk Tidsskrift 2006 s.584
- Fredrik W. Thue Knut Mykland som nasjonal historieforteller Historisk Tidsskrift 2006 s.613
[rediger] Eksterne lenker
- Liste med publikasjoner av Knut Mykland i biblioteksdatabasen BIBSYS
- Nekrolog skrevet av kollegene ved UiB Minneord om Knut Mykland 11.11.2005
